Opplever at hun ikke kan kontrollere følelesene sine

Hei

Flott at du skriver til ung.no. 

Det du beskriver høres veldig slitsomt og samtidig ganske vondt ut. Samtidig høres det ikke helt uvanlig ut. Som regel er det en tilstand som går over etterhvert som man blir eldre og blir bedre kjent med kroppen sin, og hormonene ikke er så i fri flyt som de er hos deg nå. På den annen side er det viktig at du ikke skal gå og ha det vondt til det "går over"! Det er hjelp å få! Og den beste hjelpen er å snakke med noen om det. Ikke fordi det er noe galt med deg! Hensikten er først og fremst å få hjelp til å ha det bedre med deg selv. For å få utløp for følelsene dine på en annen måte enn å krangle og gråte og være frustrert, og for å kanskje lære seg å kjenne igjen følelsene når de kommer, slik at du kan handle på en annen måte enn slik du gjør nå. Det kommer du til å lære deg etterhvert, men kanskje kan det gjøre at du slipper å ha det vondt i mange år til. 

Er det noen voksne du stoler på? Foreldrene dine? En lærer? Trener? Helsesykepleier på skolen din? Snakk med disse, og be om hjelp. Om du ikke kjenner helsesykepleier på skolen din, så er hun en trygg person du kan snakke med om alt, og hun har taushetsplikt. Det betyr at hun ikke kommer til å fortelle noe til noen du ikke vil at skal vite. På den annen side, har hun sannsynligvis truffet flere som har det som deg, og vet litt hva du går gjennom. Hun kan også hjelpe deg og forklare til foreldrene dine slik at dere sammen kan finne den beste hjelpen for deg!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier