Grensene er ikke endret selv om jeg har fylt 18 år.

Jente, 18

Hei, jeg er en jente på 18 år som bor hjemme med familien min. Vi er en veldig nær familie som gjør mye sammen og som har god kommunikasjon, men så er det ett unntak. Foreldrene mine har alltid vært veldig klare på grenser og regler hjemme. Jeg ble 18 for 4 måneder siden, men opplever at grensene og reglene ikke er forandret. Jeg har prøvd å suttet meg ned å pratet med de for å kunne få lov til å gjøre litt mer, men opplever å ikke bli hørt. Jeg får svar som at «sånn er det bare», «da får vel vi være de strenge foreldrene» eller «vi e for slitne til å gjøre det annerledes». Min misnøye med dette fører til at jeg ønsker å ta større avstand fra dem og synes det er vanskelig å forholde meg til de hjemme. Jeg har tøyd grensene litt, for å se hvordan det går, men opplever at de blir sure, skuffet, strammer inn regler og nekter meg i å gjøre andre ting. Jeg forteller dem hvor jeg skal, hvem jeg er med og hva jeg gjør, men de blir ikke fornøyde og legger det ofte på samvittigheten min.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år.

Så flott at du har en god familie rundt deg, at dere gjør mange ting sammen og ha god kommunikasjon, Men jeg forstår at du synes det er vanskelig og kanskje litt urettferdig at foreldrene dine fortsatt setter grenser for deg selv nå som du har fylt 18 år. Og det er ikke bra at de spiller på samvittigheten din.

Og det er riktig at du som 18 åring er myndig og kan bestemme veldig mye selv. Du har mange nye rettigheter, men også plikter. Og om du fortsatt bor hjemme, er det flere ting dine foreldre kan bestemme enn om du hadde bodd for deg selv.

I tillegg er det normalt å kjenne på at en ønsker å ta litt avstand og få et privatliv når en er i din alder. Det er denne gradvise løsrivelsen som skal foregå. Dette kan for mange oppleves litt problematisk og til tider konfliktfylt for begge parter, når en stadig må diskutere og forhandle.

Husk da at det er ikke alltid så lett å være vitne til at ens barn er på vei til å bli voksne og gjør feil og får erfaringer som en gjerne vil beskytte deg mot. I tillegg er slike diskusjoner og meningsutvekslinger med på å utvikle deg og lære deg å løse konflikter og komme fram til gode løsninger.

Jeg synes derfor at du skal fortsette å prate med dine foreldre og snakke om det som opptar deg og de valg du ønsker å ta. Husk at dine foreldre også må venne seg til at du er på vei til å bli voksen. De er ikke perfekte, men de forsøker å gjøre så godt de kan, men noen ganger får en det ikke helt til. Både du og de skal formes i samspillet dere i mellom.

Jeg vil også anbefale deg å ta en prat med noen utenom familien. Da kan helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, være en du kan snakke med. Helsesykeplier snakker ofte med ungdom som synes det er vanskelig når det settes urimelige grenser for en. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Og noen ganger må du tåle at andre blir sure på deg når du ikke alltid gjør som de vil. Det er ikke så hyggelig, men du tåler det og det går over om du bare holder litt ut. Og sjekk ut om du bør ha dårlig samvittighet, eller om dette er en litt unyttig følelse. Noen ganger kommer denne følelsen når en ikke trenger den. Snakk med helsesykepleier om denne opplevelsen av dårlig samvittighet og hva det gjør med deg.

Og husk at det er nok ikke alt for lang tid til du skal flytte ut og lage deg ditt eget liv. I tillegg kan det hjelpe å tenke at hensikten bak de grensene din foreldre setter, er nok fordi de er glad i deg og vil deg vel.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 14.9.2020

Oppdatert: 14.9.2020