Jeg er gudmor. Barnet bor langt unna. Hvordan vise at jeg bryr meg?

Hei

Så fint at du kjenner deg knyttet til sønnen til onkelen din, og at du ønsker å følge opp rollen som gudmor. Det betyr mye at du tar dette alvorlig, og det viser at du virkelig bryr deg.

Det finnes ingen "fast" måte å være gudmor på. Noen sees ofte, andre bor langt fra hverandre. Det viktigste er at barnet har voksne som bryr seg og ønsker å være en del av livet hans. Jeg er enig med deg i at det er fint å kjenne barnet – men avstand betyr ikke at du ikke kan bygge en relasjon.

Her er noen ting du kan gjøre for å holde kontakten:

• Du kan sende små brev eller kort i posten. Det er koselig for små barn å få noe i posten, og selv om han er liten, vil foreldrene hans se at du gjør en innsats. Du kan tegne noe enkelt, sende et bilde eller finne et kort med et fint motiv.
• Du kan også spørre foreldrene om det passer å ringe eller ha en liten videosamtale innimellom. Selv om han kanskje ikke sier så mye ennå, kan det være fint for ham å se deg og høre stemmen din av og til.
• Du kan se om du klarer å huske bursdagen han. Du kan lagre datoen på en kalender, for eksempel på mobilen. Det er hyggelig når andre husker på bursdager.
• Bare det at du tenker på ham og ønsker en relasjon betyr mye. Barn trenger voksne som bryr seg, også når de bor langt unna.
• Du kan jo ha et bilde av ham der du bor. Det kan være en fin måte å tenke litt ekstra på ham.

Hvis det etter hvert blir mulig å dra på besøk, kan det være hyggelig. Men dere trenger ikke møtes ofte for at det skal bli en god relasjon – noen forhold bygges sakte, men blir sterke likevel.

Og husk: når han blir eldre, blir det lettere å snakke sammen og holde kontakt. Det kommer flere muligheter etter hvert.

Det er fint at du tar vare på dette forholdet, spesielt når andre deler av familien kan være vanskelig. Dette høres ut som noe som er godt både for deg og for dem.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no