Lei av å ikke like kroppen min

Jente, 14

hei. Når jeg skriver dette sitter jeg å gråter.. jeg så meg akk i speilet å jeg skjønner ikke at jeg er så misfornøyd med meg selv! I fjerde klasse så startet jeg å bli ukomfertabel av å vise min egen kropp i gym/svømming! Siden 4.klasse har jeg vært misfornøyd med min egen kropp.. har prøvd å snakke med folk men det er ingen som tar meg seriøs, jeg sier at jeg skulle ønske jeg hadde en annen kropp fordi jeg hater meg selv, men de svare bare haha same lol. Jeg har prøvd å si positive ting til meg selv men jeg vet at jeg ikke mener det så det hjelper ikke! Jeg har hengt opp lapper på speilet dær det står at jeg er bra nåkk å pen osv. men det hjelper heller ikke fordi jeg vet at det ikke er sant! R lei av å være i denne kroppen men det hjelper ikke å snakke med noen:/ er 173cm ca å veier 59kg... har nå kuttet ut å spise fordi jeg føler meg feit å da vill jeg ikke spise:/ vet det er dumt men jeg gjør det lell:/ vet ikke hva jeg skal gjøre får å bli fornøyd:/ er så lei av å ha det sånn...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra at du tar kontakt med ung.no når du har det så vanskelig med deg selv. Det å ha et vanskelig forhold til mat og kropp handler gjerne om noe annet. Kan dette være en måte for deg til å prøve å takle noe annet i livet som er vanskelig? Er det noe hjemme, på skolen eller med venner som er vanskelig?

Snakk gjerne med noen profesjonelle hjelper. Som Helsesykepleier på skolen for eksempel. Du har en lav vekt sett i sammenheng med alder og høyde. Det er vanlig at hodet blir fullt av negative og vanskelige tanker når man er undervektig. Mat kan være medisin. Så du bør få hjelp til å få i kroppen nok næring.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer.

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 10.10.2020

Oppdatert: 10.10.2020