Å spørre om hjelp.

Hei

Det er helt ok at du sier i fra hvis du får hjelp som ikke hjelper. Det er lurt å snakke med noen om hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med. Du føler det du føler, og det trenger du ikke skjule. Jeg tror ting kan ordne seg hvis du tør å være åpen og ærlig med tanke på hvordan du har det.

Prøv å fyll på med noe som gir energi og overskudd. Gjør noe du liker og som du føler at du får til. Noe positivt kan gi deg energi og mot til å kjempe mot motgang og det du opplever er vanskelig.

For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. 

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no