Sover dårlig og selvskader. Er det bare jeg som er dramatisk?

Jente, 15

Jeg har drevet med selvskading en stund. Jeg får ikke sove om natten, og føler meg ubrukelig og patetisk, stygg og feit. Men jeg vil ikke si i fra, jeg er redd for at folk vil si at jeg bare gjør det for oppmerksomhet. Jeg har foreldre som er glade i meg, og jeg tror de fleste vil si at jeg har et veldig bra liv. Jeg føler at jeg ikke egentlig har det ille nok til å drive med selvskading, og folk vil mene at jeg ikke har noen grunn til å føle meg slik som jeg gjør, og at jeg bare er en svak person som er så syk etter oppmerksomhet at jeg er villig til å gjøre hva som helst for å få det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, det er så mange netter hvor jeg ikke får sove hvor jeg har lyst til å kutte over hovedpulsåren, og i det siste har det bare blitt verre. Er det bare jeg som er dramatisk?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 15 år!

Så flott at du tar kontakt. Det var lurt. Det høres ikke ut som du har det noe bra i det heletatt.

Du får mange tanker om at du egentlig ikke er syk nok, at du ikke "burde" ha det som du har det og at du er dramatisk. Jeg ser for meg at disse tanken/følelsene kommer som følge av at du ikke har det bra.

Det er ikke slik at man ikke har lov til å ha det vanskelig dersom man har et bra liv "på papiret". Psykiske lidelser og vanskelige tider oppstår hos hvem som helst og er helt naturlig del av det å være menneske. Det at foreldrene dine er glade i deg og at du har mye som er bra i livet ditt er veldig bra men det betyr ikke at du ikke kan ha det vanskelig likevel.

Ofte kan det være slik at vi kommer inn i et vanskelig og vondt spor som vi sliter med å snu selv. Det høres ut som om du både skader deg selv, har vanskelige tanker og følelser, strever med å sove og så strever med skyldfølelse rundt at du ikke har det "vondt nok". Dette høres ut som en veldig slitsom og vond sirkel.

Jeg råder deg til å ta kontakt med noen profesjonelle du kan snakke med. Jeg kan nesten garantere at de ikke vil si at du gjør det for oppmerksomhet - dette sitter nok bare i ditt eget hode.

Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å snu en vond trend. Kanskje trenger du hjelp til å få sove litt bedre (dårlig søvn er i seg selv en risikofaktor for psykiske vansker), hjelp til å finne andre måter å regulere følelsene dine på enn gjennom selvskading eller rett og slett noen å snakke med om alt du tenker på. Alt dette kan hjelpe.

Det er lurt om du går til fastlegen din dersom du ønsker å få henvisning til BUP/psykolog. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen i første omgang dersom dette er lettere.

Det viktigste er at du ikke sitter alene med dette og tenker at du ikke er "syk nok". Det er lurt å be om hjelp før alt baller på seg og eventuelt blir verre.

Jeg heier på deg og håper at du får det bedre snart! Det er ingen skam å be om hjelp, det er som sagt helt vanlig og naturlig å ha vanskelige perioder i livet selv om man tilsynelatende har et godt liv.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.10.2020

Oppdatert: 8.10.2020