Opplever forskjellsbehandling fra fosterforeldre. Gutt 19

Hei

Jeg forstår godt at du reagerer på det du opplever som forskjellsbehandling fra fosterforeldrene dine, og fostermoren din spesielt. Jeg kan tenke meg at du blir såra av å se hvordan moren din tuller og prater med din søsters venner og kjæreste, når hun ikke gjør det på samme måte med deg og de du har med hjem. 

Når man blir såra og føler seg forskjellsbehandlet så kan man få litt "tunnellsyn". Det betyr at man bare legger merke til det dumme som skjer, som passer med den oppfatningen man har fått. I dette tilfellet: "fostermor er mindre oppmerksom på meg enn på søsteren min". Da er det lett å overse de situasjonene som viser noe annet enn det man tenker er sant. Det er lett å glemme alle de gangene hvor ting var hyggelig og fint og du ikke ble forskjellsbehandlet. Gir det mening, syns du? 

I tillegg er det viktig å huske på at det er mye du ikke ser. Du ser ikke alt som skjer mellom fostermoren din og søsteren din. Det kan godt hende hun er både streng og alvorlig med søsteren din men at du ikke er der da. Så, altså, det er ikke sikkert situasjonen du oppfatter er akkurat sånn du ser den. Den er mer kompleks.  

Men det du opplever det er jo sant for deg. Og dine følelser er ekte for deg. Så det er viktig at du snakker med fostermoren din en gang det er rolig og dere er venner. Fortell at du føler deg forskjellsbehandlet og kom med konkrete eksempler på når du har følt dette, så hun kan forstå hva du mener. Det er også lurt og komme med forslag til løsninger, altså hvordan du ønsker deg at fostermoren din skal være mot deg istedenfor. Det kan hende hun ikke har involvert seg så mye i deg eller kjæresten din fordi hun tror at du ikke vil det. Kanskje har du ikke sagt eller vist det? Si ifra hva du ønsker av kontakt, så er det lettere for fostermoren din å vite hva du vil!   

Ut over det å si ifra hva du syns og vil så er det ikke mye du kan gjøre med din fostermor sin oppførsel. Hun er voksen og hun er sikkert trygg på seg selv og liker å snakke med ungdommene i huset. Hvis hun er tullete og oppfører seg som en ungdom så har hun jo lov til det. Det kan jo også være en fin ting at hun involverer seg i de som er på besøk og vil bli kjent. Om du blir alt for flau så kan du bare gå vekk fra situasjonen.

Du kan også snakke med søsteren din og høre hva hun tenker om sin mors oppførsel. Er det et problem for henne og, eller tenker hun annerledes om det? Hvis hun er enig med deg i at det er flaut og dumt at moren deres oppfører seg som hun gjør så kan dere kanskje si ifra til henne sammen?

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår. Les dem gjerne før du evt. tar en prat med fostermoren din, da blir du godt forberedt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten