Jente 15,føler meg ikke så fri når jeg er ute med venner pga mamma

Hei

Jeg forstår følelsen du beskriver, av å være ufri og ikke kunne slappe av i frykt for at mamma skal se deg når du er ute og henger. Du skriver at mamma er så opptatt av at man skal oppføre seg at dette hemmer deg når du er ute. Jeg syns det høres ut som at mammas holdninger sitter så godt fast i deg at det har blitt til mas og kontroll fremfor "god oppdragelse". 

Det som gjerne skjer er at når barn blir ungdom snakker de mindre åpent med foreldrene sine og de får litt mer avstand til dem. Har du det sånn med moren din? Jeg tenker at det er en helt naturlig utvikling og sånn skal det være, du driver sakte men sikkert og løsriver deg fra henne og gjør deg klar til å leve et liv på egenhånd som voksen, uten foreldre tett på hele tiden. Det krever at du tar litt avstand fra det trygge hjemmet. Men det kan være vanskelig for foreldre å "henge med" i denne utviklingen. Foreldre kan føle at de mister litt kontrollen over ungdommen sin i denne overgangen, og så ender de bare opp med å bli mer og mer masete for å gjenvinne kontroll.

Kanskje er det slik at moren din er bekymra for deg og bryr seg veldig om hvordan det går med deg hele tiden. Og så blir hun altså veldig masete og nysgjerrig og vil ha informasjon, Jeg tipper hun spør deg masse spørsmål, aller mest for å roe ned seg selv. Det hun egentlig prøver å formidle til deg er nok at hun håper det skal gå bra med deg og at du har det fint, og at hun er glad i deg.

Jeg syns du skal fortelle moren din om det du går og føler på. Du kan f.eks ta utgangspunkt i det jeg har svart til deg her. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid. Si til moren din at du vil snakke litt først om noe du har tenkt på, uten at hun avbryter deg. 

I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil. Fokuser på å si noe om hvorfor det er viktig for deg at moren din spør deg mindre spørsmål og maser mindre. Fortell om den ubehagelige følelsen du kan kjenne på når du er ute med venner, og at du ikke gjør noe galt men har begynt å bli stressa for at hun skal se deg. 

En prat med moren din på denne måten krever nok at du har forberedt deg litt og at du har klar noen tanker på forhånd. Jo mer du sier om DEG og dine følelser/tanker fremfor å klage på at hun gjør ting galt, jo større sjanse er det for at hun vil lytte og kanskje bli med på å roe ned masingen sin. Vær forberedt på å både gi og ta, og å lytte godt til det moren din sier også. Det er f.eks fint om du sier at du forstår at hun bare vil ditt beste.

Det er også lurt at du forteller litt fra livet ditt uten at hun har mast eller spurt, da viser du at du er villig til å ha litt dialog med moren din og at du ser på henne som en du kan snakke med. Det kan kanskje roe henne ned.  

I tillegg, tenker jeg det er viktig at du tar en liten sjekk med deg selv om den frykten du har for at moren din skal se deg faktisk er større inni deg enn det som egentlig er reellt. Spør moren din hvordan det ville være for henne om hun kjørte forbi deg på gata når du var ute med venner. Ville hun tenke dårlig om det? Kanskje ikke? Sjekk ut med henne så du ikke går og frykter noe som evt. ikke er et reelt problem. Du er en snill og pliktoppfyllende jente som ikke gjør dumme ting, skriver du. Vær trygg på at du er bra og at det du gjør med vennene dine er helt vanlig og helt lov. Jeg syns det høres fint ut at dere møtes og bare "henger", og prater, det er mye bedre enn at alle bare sitter inne på mobilen sin hver for seg. 

Dersom moren din trenger litt råd og veiledning kan hun også sjekke ut denne fine nettsiden: foreldrehverdag. Den har masse bra om grenser, regler og hvordan snakke med ungdommen sin. Tips henne om den!

Jeg håper dette var til hjelp. Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det å ha strenge regler og masete foreldre, og hva man kan gjøre. Les dem gjerne før du snakker med moren din. Jeg håper hun vil høre på deg og endre måten hun er ovenfor deg på. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten