Hvorfor føles en streng tone mer ubehagelig enn skriking?

Hei!

Du stiller et veldig interessant og viktig spørsmål. Det er rart at det er sånn men jeg tror samtidig at mange kan kjenne seg igjen i frykten du beskriver når noen oppfører seg rolig og strengt og setter blikket i deg, fremfor å skrike.

Her er noen tanker fra meg om hvorfor det kan være sånn:

• Mamma som skriker har på en måte mistet litt kontrollen og har blitt så full av følelser at hun har nok med seg selv. Så da trenger du ikke bry deg så mye om hva hun vil gjøre med deg. I tillegg er det å skrike et helt tydelig uttrykk, altså at du kan lettere se hva du må deale med, det er forutsigbart. Vi mennesker blir tryggere av forutsigbarhet (altså det vi forventer og forstår kan komme), enn av uforutsigbarhet.
• Men pappa, som har en rolig, litt lav og streng stemme og setter blikket i deg, virker å ha full kontroll på seg selv og sine følelser. Han kan da kanskje fremstå mer uforutsigbar for deg. Altså at du ikke vet hva som kan komme. Frykten kan få oss til å tro at den andre kan handle på en gjennomtenkt og kanskje mer "farlig" måte. Jeg kan tenke meg at pappas måte å kommunisere på vekker en større, gjerne ubevisst frykt i deg fordi du ikke vet når eller hvordan en reaksjon kan komme fra han. I tillegg til frykt vekker det lettere følelser som skam og ubehag, nettopp av samme grunn: pappa virker kontrollert og har mer fokus på å analysere deg enn hva mamma har når hun bare skriker opp.

Jeg tenker at ingen av måtene du beskriver her er særlig gode som oppdragelse. Jeg vet ikke om det at mamma og pappa blir ofte sure? Begge "metodene" vekker jo på en måte ubehag i deg. Dersom mamma og pappa har behov for å veilede eller oppdra når noe skjer så er det mye bedre at de snakker vennlig og rolig og at de kanskje helst snakker med deg utenom krangel, altså når dere er venner fra før av. Ungdommer lærer ofte mer av å høre hva foreldre ønsker mer av. Og å høre hva de er fornøyd med og syns ungdommen sin gjør bra, fremfor å igjen og igjen bli skreket til eller irettesatt.

Hvis foreldrene dine ofte bruker de metodene du har beskrevet ovenfor her så bør du si ifra til dem om at du syns det er ubehagelig. Du har lov å si ifra og da bør foreldrene dine klare å endre på metodene sine. Det er de voksne i en familie som skal sikre at ting er trygt og at ungdommen føler seg OK. Det er vanlig å krangle så klart, men det er ikke greit at man som ungdom går rundt og føler seg redd hver gang en voksen sier "sett deg ned jenta mi". Du kan jo kjenne litt etter hvordan dette føles for deg, om det er et problem som ofte oppstår?

Dersom du kjenner et behov for å si ifra så kan lese mer her i denne teksten og i denne teksten om hvordan du kan prate med foreldrene dine.

Jeg legger i tillegg ved noen artikler og lenker under svaret mitt som har tips til flere andre steder du kan ta kontakt for hjelp, om du føler deg redd eller føler ubehag oftere enn du tenker er greit.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no