Mamma behandler meg dårlig - må jeg bo med henne? Jente 14.

Hei

Jeg skjønner godt at du føler deg dårlig når du opplever at mamma forskjellsbehandler og manipulerer deg. Du skriver at hun bevisst utnytter det at du har opplevd noe traumatiserende. Dette høres ikke greit ut, og jeg blir bekymra for deg. Jeg håper du har fått hjelp til å bearbeide det vonde du har opplevd? Hvis ikke så sjekk ut denne artikkelen for få oversikt over hvor du kan få hjelp.

Når man føler seg dårlig behandla vil man jo bare bort fra det så jeg forstår at du vil flytte. Men ettersom du er under 18 år gammel er det en del ting å tenke på, og det er ikke bare enkelt å flytte. 

Jeg forstår at du kunne tenke deg å fortsette å bo med pappa men ettersom han og mamma fortsatt er gift så er vel det vanskelig å se for seg at bare du og han kan flytte ut. Har du snakket med pappa om hvor vanskelig du har det med mamma og at du ikke vil bo med henne mer? Det kan være lurt at du forteller litt til pappa sånn at dere kan diskutere hvilke løsninger som er mulige. Pappa er voksen og han har dermed et ansvar for å gjøre noe med den vonde situasjonen hjemme. Det er ikke greit at du blir behandlet slik du beskriver her. Kanskje kan pappa snakke litt med mamma for deg - eller sammen med deg - om det du opplever. Det er viktig at mamma får vite hvordan du har det med henne og at du føler dette går så mye ut over helsen din som det gjør. Det er ikke sikkert hun skjønner hvor ille dette er for deg og det kan hende hun vil endre seg dersom hun forstod alvoret. 

Men når det er sagt: Det er mulig å flytte ut for deg dersom du og mamma og pappa er enige om at det er lurt - og at du har et trygt sted å flytte til. Grunnen til at de begge to må være enige i det er at de har foreldreansvar for deg. Foreldrene dine har plikt til å bestemme over deg og passe på deg helt frem til du er 18 år. Dette står det mer om i barneloven hvis du vil lese.

Så, hvis det er gode avtaler mellom deg og foreldrene dine og du flytter til et sted der du er trygg og ivaretatt, kan det gå. Noen ungdommer bor f.eks i noen måneder hos andre familiemedlemmer eller hos familien til venner hvis de ikke trives hjemme eller ting blir vanskelig i familien. Kanskje hadde det vært et alternativ for deg? Kjenner du noen det kunne passe å spørre om noe sånt, og hva tror du foreldrene dine ville sagt til det? 

Når man tar en liten "time-out" og flytter ut så kan problemene hjemme komme litt på avstand og det kan faktisk bli lettere å få pratet sammen om det som er vanskelig. Man ser problemene i et litt annet lys, og man kan rekke å savne hverandre. Når du ikke er der lenger må moren din f.eks finne andre løsninger for alt det hun pleier å kommandere deg til. Det vil nok gjøre en endring for henne og kanskje hun - eller noen andre i familien - da vil merke hvor mye hun tidligere har mast og kjeftet på deg.  

Uansett hvor du flytter vil det fortsatt være foreldrene dine som har foreldreansvar for deg, det har de helt frem til du blir 18 år. Det betyr i praksis at de må forsørge deg med det utstyret du trenger, og med penger, selv om du flytter. 

Men - hvis du tror at moren din ikke godtar at du flytter til noen kjente, og hvis problemene hjemme bare fortsetter og heller ikke pappa klarer å hjelpe deg, så mener jeg at du må si ifra til noen voksne i hjelpeapparatet. Da bør du kontakte barnevernet og fortelle det du har fortalt her. De som jobber der er vant til å snakke med ungdommer om familieproblemer, De vil gi deg råd og støtte i forhold til hva du bør gjøre videre, og kanskje kan de hjelpe deg å finne et alternativt bosted for en periode. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg syns det er fint at du stopper opp og sier at nok er nok, når du kjenner at du blir ødelagt både psykisk og fysisk av å bo hjemme. Jeg tenker at du og moren din må finne andre måter å snakke sammen på og at dette er hovedsakelig din mors ansvar. Jeg håper hun forstår alvoret dersom du får snakket med henne, slik at du i alle fall på sikt kan bo hjemme i familien din og føle deg vel. Lykke til. 

Vennlig hilsen familieterapeuten