Spørsmål og svar

Jeg er blitt veldig redd for død

Jente, 17

Hei, i sommer døde mormoren min plutselig på intensiv avdelingen på sykehus og jeg var med henne de dagene hun var der og i det hun døde. Hun døde fredelig men det var veldig tungt og jeg savner henne masse. Det er mye bedre nå selvom jeg blir veldig lei meg om jeg tenker på det. Men ett problem jeg har hatt etter dette er at jeg er blitt veldig redd for død og tenker ofte at nå dør jeg, enten det er av sykdom om jeg finner symptomer eller om det er at noen skal drepe meg (er ikke redd for folk men typ når jeg skal sove er jeg redd for at en morder skal komme eks). Jeg blir også veldig lei meg når jeg hører om andre som har dødd, uavhengig av om jeg kjenner de eller ikke. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men ønsker vell egentlig bare tips eller hjelp til hva jeg kan gjøre? Det er ganske slitsomt i de verste periodene.

Svar

Hei

Først vil jeg si til deg at dette er en svært vanlig reaksjon. De fleste blir redd for at noe skal skje med andre de er glade i, men også mange blir mer redd for at de selv skal dø. Det er også typisk at en begynner å kjenne etter mer på hva som skjer i kroppen og da vil en legge merke til ting som en ikke har merket før og blir urolig nettopp fordi før har de samme symptomene ikke hatt noen betydning og så går de over og en tenker ikke mer på det. Og hver gang vi er bekymret for noe så vil hjernen gjøre oss klar til å møte fare. Det betyr at det sendes meldinger til kroppen om å holde seg klar og det gir nye symptomer som vi kan bli redde for. Så det som er viktig at du forteller deg selv med en gang at det er vanlig å legge mer merke til ting i kroppen etter at noen er død, deretter distraherer du deg selv med å gjøre noe annet som tar tankene bort fra kroppen. Snakke med noen, se noe på TV, spille et dataspill eller noe annet. Alt som gjør at tankene fokuseres på noe annet utenom kroppen din, vil bryte den onde sirkelen.

Det andre jeg vil si er at du skal tenke ‘sterke tanker’. Si til deg selv at det er ingen grunn til at du skulle bli syk, eller at noe skal skje med andre du er glad i, at dette kan du klare, at det skal gå fint.

I tillegg så vil jeg foreslå at du bruker en metode som er følgende: Du kan sette av en fast tid til de bekymringstankene dine hver dag til du har fått kontroll med dem. Først setter du av 10 til 15 minutter hver dag (etter hvert mindre) til å tenke på de bekymringene som ellers kommer mye. Her kan du tenke på at du er redd for å dø, på at andre skal dø, eller andre ting du bekymrer deg for. Sett av denne tiden sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden, senest 2 timer før du legger deg. I denne tiden kan du tenke så mye du vil, men du er ikke nødt til å gjøre dette om du ikke vil eller får det til. Når tankene kommer utenom denne tiden skal du bare legge merke til at de kommer, men ikke gå inn i dem. Bare legg merke til hva tankene går ut på og si til deg selv at du skal ikke tenke på dette nå, men skal tenke på dette senere i tanketiden din. Så lar du bare tankene gradvis forsvinne av seg selv. Ikke bli irritert om de kommer opp igjen, bare gjenta at dette skal du ta i tiden du har satt av til å tenke. Om du gjør dette hver gang tankene kommer vil det til slutt bli en automatisk tanke og tanken stoppes før du blir oppmerksom på den.

Så kan du også snakke med en voksne som du stoler på om det du bekymrer deg for. Det er vondt å gå med slike tanker alene og vil være godt å dele dem med noen.




Med vennlig hilsen Atle Dyregrov (psykolog)

Klinikk for Krisepsykologi i samarbeid med ung.no

Besvart: 18.10.2020

Oppdatert: 18.10.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål