Jeg hjelper vennen min en del, og kjenner jeg blir frustrert av det

Jente, 15

Jeg har en venn som spyr som en salgs selvskading. Jeg har vært der veldig ofte for han. Sånn omtrent hver dag i to måneder nå. Er det galt å bli småirritert når de tar opp samtaler? Han sier ikke i fra før han spyr han sier alltid «jeg må spy»/«jeg skal spy» og hver gang jeg klarer å hindre han så virker det skikkelig ut som at han prøver å få masse komplimenter. Han er en gutt som trenger veldig mye omsorg og oppmerksomhet. Han går seriøst i skolegangene og alle vennene våres må bruke hele kroppsvekta på han og det skaper bare en gigantisk greie og han bryr seg ikke om det? Jeg driver med selvskading på en annen måte selv. Men det er null sjans at jeg ville lagd en så stor greie ut av det. Jeg skjønner han trenger hjelp og det er bra at han prater med noen. Likevel føles det bare ut som at jeg er moren hans og gir han komplimenter hele tiden. Jeg sliter selv og det vet han. (Ikke noe fare assa)Er dette galt å tenke?

Svar

Hei.

Jeg tenker det kan være naturlig å bli frustrert på venner, også når de strever. Det er ikke alltid lett når noen vi bryr oss om har det vanskelig, og noen ganger er det i tillegg slitsomt å hjelpe andre.

Det som kan være viktig er at du passer på deg selv midt i det hele. Det er ikke meningen du skal ta over ansvaret for å hjelpe vennen din, selv om det er en god ting å være der for han.

Det høres ut som dette er noe han trenger hjelp med av voksne. Det du kan gjøre er å oppmuntre han til å få den hjelpen han trenger, uten å ta over hele ansvaret for å redde han eller hjelpe han.

Så kan det også være viktig at du tar deg pauser når du kjenner deg overveldet, og at du jobber med dine egne vansker av og til.

Vennskap skal ikke være at en person tar ansvaret for en annen, eller må være som en forelder for den andre. Så klart går det opp og ned for alle, men om det blir et veldig skjevt forhold kan det kjennes tungt og kjipt ut.

Jeg håper dere kan ha det hyggelig sammen uten at det alltid handler om problemene dine eller hans, og at dere deler andre ting enn bare selvskading og vansker.

Kanskje dere kan finne på noe annet å fokusere på sammen, noe nytt dere begge har lyst til å lære dere for eksempel, som dere kan drive med for å skifte litt over til noe annet?

Jeg legger ved noen lenker og artikler til dere, og håper det også kan hjelpe. Så ønsker jeg dere masse lykke til, begge to.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 31.3.2026