Jeg krangler mye med venner, hva er galt med meg

Hei,

Det du skriver om høres veldig vondt og vanskelig ut, og da er det ikke rart at du blir lei deg. Vi blir alle triste hvis vi mister venner og krangler mye, spesielt om de har sagt mye stygt til deg. Da er det helt naturlig at du blir trist.

Når du blir ensom og alene, og i tillegg har en ekstra frykt for det, så er det i alle fall ikke rart at du synes dette gjør vondt og du blir redd for fremtiden.

For det første er det viktig å huske på at selv om situasjonen er vanskelig nå, så betyr ikke det at det nødvendigvis kommer til å fortsette å være vanskelig fremover eller for alltid. Når vi blir redde og triste har vi en tendens til å tro at vi alltid kommer til å være det, eller at det som er vanskelig kommer til å bare fortsette og fortsette.

Det er fordi vi blir redde, og når vi blir redde kan vi få mange skumle tanker. Hvis du strever med depresjon og angst kan du antakelig ofte kjenne det, at det kommer mange skumle og ekle tanker og følelser som forverrer hverandre. Da gjelder det å forsøke trøste seg selv litt, og huske på at tanker og følelser kommer og går, de er ikke hele sannheten.

Så er det sånn at det er ikke sånn at andre burde behandle deg dårlig eller si stygge ting til deg. Kanskje er det sånn at du ikke har så gode venner rundt deg, eller at dere må øve dere på å kunne snakke sammen på snillere måter. Kanskje kan dere prøve å snakke sammen på rolige måter når dere ikke krangler, for å finne ut av hva det er som plager dere og så videre.

Så tror jeg det kan være en ide for deg å snakke med noen profesjonelle om det du strever med, hvis du ikke allerede gjør det. Når du skriver at du har angst og depresjon, er det diagnoser du har fått? Går du i så fall i noen form for terapi for det? Hvis du har en behandler anbefaler jeg deg å ta dette opp med hen, og få hjelp med det.

Det kan være vanskelig å både motta gode venneskap og være en god venn for andre om vi strever veldig mye selv. Da kan det fort bli litt sånn at vondt blir verre, og vi kommer inn i onde sirkler der vi får det vondere fordi vi mister støtte rundt oss, og så blir det enda vanskeligere å få god støtte. Da er det viktig å si i fra at situasjonen kjennes skummel og vanskelig ut, og få hjelp.

Hvis du ikke er i kontakt med noen kan du snakke med fastlegen din, kontakte Helsestasjon for ungdom, eller se om skolen eller studiestedet du går på (hvis du går på skole) har et tilbud. Du kan også ringe hjelpetelefoner for å få hjelp.

Når vi blir overveldet av våre egne vanskelige tanker og følelser er det ofte nyttig å snakke med noen andre for å få trøst, hjelp og støtte. Det er også lettere for noen som er litt utenfor oss og ikke like overveldet å komme på gode ideer for hva du kan gjøre med vennesituasjonen, og hva som kan hjelpe for deg.

Hvis du har foreldre eller andre familiemedlemmer du stoler på og liker kan det også være fint å snakke med dem.

Det er i alle fall fint om du ikke sitter alene med alt dette som kjennes tungt og vondt ut. Jeg tror heller ikke det er sånn at alle hater deg, og det at du tror det og at det kjennes sånn ut for deg er et klart tegn på at du burde snakke med noen og få hjelp.

Jeg legger også ved noen artikler og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no