Faren min har såret oss og sagt at han ikke vil ha kontakt. Det er vondt.

Hei

Det du har opplevd med faren din høres veldig vondt ut. Han har sagt mange krenkende og vonde ting både til deg og de andre i familien og jeg forstår godt at det har såret dere. Du har all rett til å bli sint på faren din etter det han har skrevet i mailene han har sendt dere. 

Samtidig skjønner jeg også at du er veldig lei deg for at du nå ikke har en far som viser at han er glad i deg slik du fortjener. Alle fortjener å ha foreldre som gir dem kjærlighet. Savnet etter en kjærlig far kan bli ekstra stort når man ser andre foreldre ha et godt forhold til sine barn. 

Det høres ut som om det har vært så mye krangling mellom faren og moren din at alt nå har gått over til å bli hat og sinne for faren din. Når det skjer er det lett å begynne å skylde på og bli sint på alle andre, for å beskytte sine egne følelser. Man avviser alle andre som en slags beskyttelse av seg selv fordi det er så vondt å krangle mye. Kanskje er det noe sånt som har skjedd med din far? 

Jeg tipper at innerst inne så er han nok glad i dere, men at det er så mye konflikt i veien som ødelegger at han bare har trukket seg helt vekk og kjenner mer på sinne og forakt enn på gode følelser når det gjelder familien. Det høres f.eks ut som at han handlet i sinne, når han skrev til deg at han "skal slette alle minner om dere". Jeg tror ikke han egentlig mener det, jeg tror det er et uttrykk for fortvilelse og at han ikke vet hva han skal si eller gjøre. Men dette er på sett og vis din far sitt problem. 

Dersom faren din en dag ønsker å forsone seg med det som har skjedd mellom han og moren din og få tilbake et forhold til dere barna, så har han en stor jobb foran seg og den er det hans ansvar å ta som er voksen. Da må han ta ansvar for det han har sagt og gjort og han må si unnskyld. Det er lite du kan gjøre for å få faren din til å endre seg nå, dessverre. Du må kanskje bare forsone deg med at akkurat nå så har du en far som ikke klarer å være tilstede for deg. Og hvis det en dag viser seg at han ønsker å si unnskyld for det han har sagt, og vil ha kontakt så får du da vurdere om du kan tilgi han. Men det trenger du kanskje ikke tenke på nå? 

Det beste du kan gjøre for deg selv nå, tenker jeg, er å fokusere på de menneskene du har i livet ditt som betyr noe for deg og som er trygge, og som du har det bra sammen med. Slik som moren din. Jeg er glad for å lese at du får kjærlighet av henne<3 Kanskje er det andre voksne også i familien din som du liker og som gir deg kjærlighet? En besteforelder, onkel/tante eller andre? Vær masse sammen med dem! 

Du trenger ikke snakke med mange om dette med faren din for jeg forstår at det et vanskelig og sårt tema. Men det kan være lurt at du snakker med noen om det, for jeg vil tro at du har behov for å sortere litt tanker og følelser for din egen del. Slike ting forsvinner ikke av seg selv bare fordi man ikke snakker om det. Vonde opplevelser trenger å bearbeides. For eksempel går det an å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. En helsesykepleier har taushetsplikt og er opptatt av deg og hvordan du har det. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under, de handler om det å ha et vanskelig forhold til en forelder og dethandler om hvorfor det hjelper å snakke med noen. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten