Har selvmordstanker - foreldrene mine tar telefonen min men jeg trenger den

Hei

Det er sterkt å lese det du skriver! Jeg forstår at du har mange vonde følelser inni deg nå. Du forteller om alvorlige ting som har skjedd med deg, som at du har forsøkt å ta livet ditt. Du skriver at du ble reddet. Det er jeg så lettet og glad for å høre, for jeg vet at det vil bli bedre og at du etterhvert vil kjenne at det er verdifullt å leve ditt liv.

Kanskje har du et skikkelig følelseskaos inni deg nå? Som du skriver, det er vanskelig å holde motivasjonen oppe. Men du skriver at du ikke vil gi opp! Det er jeg glad for å lese. Hold fast i den tanken! Det vil bety at du må våge å tro på at ting kan endre seg for deg og at motivasjonen kan komme tilbake når du er uthvilt. Du må våge å tenke at du er verdifull - og du må våge å drømme om framtiden din!

Når man har det så vanskelig som det du forteller her at du har det, er det vanlig at man blir helt "oppslukt" i det vonde og glemmer å huske på at det faktisk er noe som fortsatt er godt i livet. Hva kan bli godt i ditt liv fremover tror du? Noe du liker å gjøre, noe du gleder seg til, en god venn som bryr seg, ting du får til eller liker ved deg selv? Jeg håper du også kan huske på noen sånne ting som finnes i livet ditt, nå når du har det så vanskelig. Bare en liten ting kan hjelpe! 

Sjekk også ut denne fine nettsiden her: følelseskompasset.no. Her finner du fine øvelser du kan bruke for å jobbe med motivasjonen din og med følelsene dine når du har det vanskelig. 

Du forteller at du har det vanskelig med foreldrene dine samtidig som du elsker dem. Jeg vil tro at foreldrene dine bryr seg veldig om deg og elsker deg tilbake. Og akkurat nå er måten de viser det på, å lage strenge regler og telefon-begrensninger for deg. Jeg tipper at det de prøver på er å ta vare på deg og sørge for at du får nok søvn og ro. Jeg kan godt forstå at de reglene du har nå oppleves som at de tar fra deg livet ditt. Men antageligvis gjør de dette for å gi deg trygghet og omsorg. 

Kanskje er det godt for deg å la de voksne ta vare på deg akkurat nå, så kan du fokusere på å hvile ut og bli klar for å jobbe deg tilbake til deg selv igjen. Vær tålmodig, det tar tid å komme seg dersom man har vært så langt nede at man har forsøkt å ta livet sitt. 

Jeg tenker at du også kan snakke med foreldrene dine om telefonbruk og hvor mye du skal få ha telefonen din i løpet av dagen. Fortell dem hvorfor det er viktig for deg å få ha telefonen din og at du også bruker telefonen din til noe positivt. Kanskje kan dere komme frem til en mellomløsning som er god for både deg og dem. Jo mer de forstår av hvordan du har det, jo lettere vil det være for dem å hjelpe deg. 

Jeg legger også ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til nytte. En handler om hvordan man kan hjelpe seg selv når livet er vanskelig og en handler om hvordan man kan snakke med foreldre som ikke forstår.

Ta godt vare på deg selv! En god klem fra meg!

Vennlig hilsen familieterapeuten