Hvordan kan jeg si til mamma at jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse?

Hei

Jeg kan forstå at det ikke er så lett å vite hvordan du skal si det til moren din. Men jeg på det sterkeste oppfordre deg til å søke hjelp og snakke med moren din slik at dere får bestilt time hos fastlegen din.

Spiseforstyrrelser er noe man kan og bør gjøre noe med, og jo tidligere man søker hjelp desto bedre. Det er mange som strever med mye av det samme som du beskriver, og det finnes god hjelp å få via fastlege, helsesykepleier på skolen, eller helsestasjonen for ungdom. Lege eller helsesykepleier kan også sette deg i kontakt med psykolog eller andre fagpersoner, om det er behov for det. 

Hvis moren din ikke tror det er så ille som det egentlig er, så vil jeg råde deg til å snakke med henne om hvordan du har det og fortelle at du ønsker å snakke med en psykolog. Det er viktig at du er helt ærlig med henne, slik at hun lettere kan sette seg inn i hvordan du har det og hjelpen du trenger. Du gir du samtidig moren din mulighet til å være den trygge omsorgspersonen som du trenger nå.

Synes du det er vanskelig å snakke om, så kan du starte med å vise det du har skrevet her, sammen med svaret mitt. Eller du kan også skrive et brev til moren din. Mange synes det er lettere å ordlegge seg skriftlig enn å fortelle om vanskelige ting ansikt til ansikt. Det viktigste er at du får sagt det til moren din. For jo tidligere du søker hjelp, jo bedre!

I tillegg til å kontakte fastlegen din, så kan du også snakke med helsesykepleier på skolen. Da har du noen du lett kan ta kontakt med om du har behov for en samtale og støtte i løpet av skoledagen. Helsesykepleier har taushetsplikt og er vant til å snakke med barn og unge som sliter på ulike måter, og har kompetanse og mulighet til å ha samtaler med deg over tid. Noe som vil være til stor hjelp for deg. Det kan også være godt å sette ord på tankene du har til en som har tid til å lytte.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv i tiden fremover, og prat med moren din eller andre voksne om hvordan du har det nå. Og husk på at det alltid er lov å be om hjelp fra de rundt deg, både familie, lærere, gode venner og helsepersonell. Er du i tvil om hva du skal gjøre - be om hjelp.

Jeg håper dette var til hjelp for deg, og jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier