Katten min døde og den var min aller nærmeste.

Hei

Så fint at du skriver inn til oss, og forteller hvordan du har det. Jeg kondolerer. Det er alltid vondt å miste et kjæledyr som man har vært så nær, så lenge.

Har du noen du kan snakke med om dette? En god venn som du er trygg på og stoler på, eller foreldrene dine, eller et annet familiemedlem? Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom hvis du trenger det.

Når det gjelder sorg, så kan det ta tid. Under har vi skrevet om sorg, og hva som kan hjelpe. Les disse artiklene!

Fra min side så foreslår jeg også at du kan skrive et brev til katten din, som takk for den tiden dere fikk sammen. Det hjelper ofte å sette ord på tanker og følelser.

Gjør ting som gjør at du har det bra, som å være med venner eller familie, trene, være ute i naturen, holde på en hobby, eller noe annet. Når du gjør dette, så kan du også gi deg selv litt pause fra savnet.

Det er ofte intenst i starten, men det blir bedre etter hvert. Du kommer alltid til å bære på minnene om deg og katten din, og hvordan det var den gangen. Men du kommer også til å lære å bære det med deg, og hente fram det gode i det.

Les artiklene under, de kan være til hjelp for deg! Sender deg en god, varm klem!

Vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.