Kan jeg få barn når jeg har psykisk sykdom?

Hei

Så fint at du skriver til ung når du har så mange fine spørsmål angående det å få barn når du sliter med psykisk helse. Det er nok mange med deg som uroer seg med tanke på de spørsmålene du stiller. 

Det er mange som leser eller hører om tilfeller der barnevernet må gripe inn i familier og ta ut barna. Dette er hjerteskjærende historier som mange kjenner på som en frykt naturlig nok. Det man mange ganger ikke tenker på er at barnevernet har mange grunner til å ta ut barn fra hjem- både akutt, men også etter lang tids jobbing innad i familien. Dette er gjerne ikke historier som kommer ut på grunn av taushetsplikt. Men, at mange som deg kan kjenne seg urolig eller usikker er helt naturlig. 

Selv om du har en psykisk lidelse så kan du velge å få barn. Det som mange ikke helt klarer å sette seg inn i er hvordan det er å ha barn. Det vil si at man blir trigget på så mange områder at man vet ikke alltid hvordan det vil slå ut når man har psykiske utfordringer i tillegg. Det vil si når barnet gråter mye og ikke vil roe seg, når man får lite eller ingen søvn, hvis barnet virket utilpass uansett hva man gjør osv. Det kan derfor være fint å bruke tid sammen med både babyer og større barn hvis du har mulighet til det. Det er fint at du har en så god samboer som kan hjelpe deg med ansvaret. 

Barnevernet har til oppgave å hjelpe familier til å fungere best mulig sammen med barna deres. Det vil si at mange familier har barnevernet inne som en god støtte og hjelp. Hvis det ikke skjer akutte tiltak så kan ikke barnevernet ta barnet fra deg uten at det foreligger ekstrem stor bekymring bak. Stort sett så har barnevernet vært inne og prøvd ut mange forskjellige tiltak før de tar en så alvorlig avgjørelse. Hvis du har en dårlig periode så er det som du skriver godt å være to. Det at dere begge tar ansvar for at barnet skal ha det bra er viktig. Det er alltid bra å støtte seg til en annen voksen. Hvis du har mange dårlige perioder og samboeren din arbeider veldig mye så har du kanskje ikke den støtten du trenger rundt deg i hverdagen. Da kan barnevernet, lege eller andre hjelpe til med å finne andre tiltak i en vanskelig periode. Det å ha en åpen dialog med hjelpeapparatet kan for mange kjennes som en ekstra trygghet. Andre tiltak kan være at samboeren din blir sykemeldt i en periode, at dere får tildelt barnehageplass osv. 

Det er mange som er uføretrygdet som har barn så det er ingen grunn til å ta barn ut fra familien i utgangspunktet. Som tidligere skrevet så er det mange grunner som avgjør tiltak fra barnevernet. Det å ikke ha arbeid er heller ingen grunn, men vi vet at dårlig økonomi kan være en trigger som gjør at mange får ekstra bekymringer osv. Dette er noe dere må vurdere ut ifra deres situasjon. Ta gjerne kontakt med NAV for å snakke om dette. 

Det er fint at du har det så bra i livet at du tenker på å få barn. Det er samtidig trist å lese at du har hatt en vond oppvekst. Det å ikke få den omsorgen man trenger når man er barn kan gi store problemer også ut i ungdoms- og voksen årene. Mange har ikke fått erfaring med å ha god omsorg og blir da redde for å ikke være istand til å gi god omsorg til barna sine. Dette er helt naturlig.

Hvis du undersøker litt i kommunen du bor så har de kanskje tilbud om diverse kurs både før- under og etter at man har fått barn. Det kan være "bryt voldsarven", "sinnemestringskurs", å ha barn når man er deprimert osv. Helsestasjonen der du bor vet mer om de tiltakene som finnes. Det kan være fint å vite hva som finnes av tilbud slik at du blir trygg på at du blir godt ivaretatt den dagen du blir gravid. 

Som du ser så ble det ikke gitt helt konkrete svar på dine spørsmål, men en liten refleksjon over hvordan det kan være. Anbefaler deg og samboeren din til å snakke godt sammen og ta gjerne kontakt med andre tjenester for å finne svar. Familievernkontoret er et gratis tilbud som har god oversikt over hva som trengs for å forebygge både samlivsbrudd (kan skje etter man også har fått barn) og det å ikke føle seg gode nok som foreldre. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp til deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.