Jeg har skyldfølelse for at jeg er blitt syk av anoreksi.

Hei

Det er leit å lese at du har skyldfølelse for dem rundt deg. Det er ingens skyld at noen får spiseforstyrrelse. Likevel føler mange ungdommer og foreldre at det er deres skyld at en ungdom er blitt rammet av denne vonde sykdommen. 

Jeg har møtt mange ungdommer og deres foreldre som strever med spiseforstyrrelse. De aller fleste med sykdommen opplever mye skyld. De har skyldfølelse slik du beskriver. Også foreldre opplever å ha skyldfølelse og tenker at de kan ha gjort noe galt siden ungdommen deres har blitt syk. Det er ingens skyld at noen har fått spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelse kan komme snikende og trenger ikke å handle om at man har opplevd vonde ting tidligere, eller at man i en periode unngikk mat. 

I utgangspunktet kan en spiseforstyrrelse starte fordi man bare ville bli litt sunnere, eller litt tynnere, eller ha litt mere kontroll. Når man har fått til det vil man kanskje bare gjøre litt til og da vil det etterhvert føre til for eksempel anoreksi. Når man først har fått denne sykdommen er det vanskelig å komme ut av den og da kommer gjerne skyldfølelsen. 

Jeg anbefaler deg å skrive ned hva du har skyldfølelse for og snakke med foreldrene dine om det. Kanskje dere kan utforske dette sammen på BUP. Mange ganger er det fint å få snakket om dette og det kan hjelpe dere til å jobbe bedre sammen mot spiseforstyrrelsen. I dag er den anbefalte behandlingen for spiseforstyrrelser Familiebasert behandling. Jeg legger ved en artikkel om den type behandling. I den skal foreldre hjelpe barna sine til å stå imot spiseforstyrrelsen fordi det er så vanskelig å ta kampen alene. 

Jeg legger også ved en link om Flerfamilieterapi. I den behandlingsformen møtes flere familier samtidig slik at man kan få mer forståelse for sykdommen og jobbe bedre sammen som familie for å bli kvitt sykdommen. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. 

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier