Spørsmål og svar

Opplever seg annerledes og mer distansert fra venner.

Jente, 15

hei, jeg har i det siste blitt helt annerledes. jeg har distansert meg helt fra venner, og tar ikke noe som helst initiativ til å være med mine nærmeste. jeg har hver kveld i nå 1,5 uke lagt meg og kjent en klump i halsen/magen. mamma har bipolar lidelse, og jeg lister meg på tærne hjemme for å ikke påvirke noe. elsker mamma veldig, er bare redd å gjøre henne noe vondt, selvom jeg vet at det ikke er min feil. har lest mye om at barna kan arve psykiske lidelser fra foreldre. jeg er veldig introvert og tror jeg angst. denne angst-følelsen er veldig sterk, og jeg får det hele tiden. jeg kan sitte å le med familie/venner, men like etter sitte på rommet mitt alene og bare gråte. jeg vet virkelig ikke hvorfor det er sånn. keg har ingen spesefik grunn. jeg vet at ungdomshjernen har veldig humørsvingninger, men dette føles virkelig ikke normalt ut. jeg tar også dette ut som aggresjon mot familien min. jeg føler at alt er mørkt, og jeg veg ikke hvordan jeg kommer ut av det.

Svar

Hei

Du skriver her at du opplever deg mer annerledes siste tiden, og at du blant er mer trist og blitt mer distansert fra dine venner. Du beskriver en angstfølelse og sier noe om at du nok er redd for at også du pga. arv skal få en bipolar lidelse slik din mor har. 

Det jeg vil starte med å si til deg er at selv psykiske lidelser kan gå i arv så er det ikke noe automatikk i at du må ende opp med den samme lidelsen som din mor. Det er mange miljømessige faktorer som spiller inn og som kan være beskyttende for en slik utvikling. Men jeg kan forstå at du er redd og tenker en del på dette. Det jeg ønsker at du skal gjøre er at du snakker med noen om denne redselen. Snakk med dine foreldre, med helsesykepleier på skolen din og/eller med fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Du skriver også her at du føler deg mer trist og er mindre sosial enn du var tidligere. Jeg kan ikke si deg hva dette dreier seg om. Det kan være en del av ungdomstidens humørsvingninger men det kan også være at du sliter med noe depressivt. Det er derfor viktig at du får noen å snakke med og jeg håper at du kan ta deg selv på alvor å snakke med dine foreldre, med helsesykepleier på skolen din og/eller med fastlegen din. 

Ikke gå alene med dine vanskelige tanker og følelser. Selv om alt føles mørkt akkurat nå så betyr ikke det at det må være slik i framtiden. Det er masse av håp for at du på sikt skal få det bedre med deg selv. 

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelpe for deg. Jeg legger ved en del artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 15.12.2020

Oppdatert: 15.12.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål