Jeg snakker høyt med meg selv, er det normalt?

Hei

Så fint at du skriver til ung nå som du undrer deg over hvorfor du har fått denne uvanen din. Det er helt naturlig at du synes at dette er litt rart, men samtidig er det fint å vite at du er nok ikke alene om dette. 

Det er sunt å snakke med seg selv. Det å kunne sette ord på tanker uten å bare ha dem i hodet sitt er slettes ikke så uvanlig som du tror. Det er faktisk gjort studier på dette der det viser seg at det trigger hukommelsen å snakke med seg selv. Når du da prater om skolefag og skolerelaterte ting så er det en fin måte for deg å gjenta det du har lært eller undre seg over noe du synes er rart. 

Som du sikkert har erfart så har det også vært et spesielt år der mange har måtte ha hjemmeundervisning. Da mistet de muligheten til å høre læreren undervise, så kanskje har behovet eller savnet ditt over dette gjort det slik at du har begynt med dette? Det er i allefall ikke noe å være flau over selv om søsteren din synes at dette høres litt rart ut. 

Hvis det du snakker om omhandler mye av det du skriver til oss så er det helt normalt at du fortsetter hvis du har behov for dette. Men, hvis det er slik at det er vanskelig for deg å skille på "den virkelige verden", og det du snakker med deg selv om, eller om den andre stemmen ikke er din, eller du føler det ukomfortabelt eller at du kanskje til og med blir redd for det som sies og snakkes om, så er det veldig viktig at du forteller noen om det. De som gjør dette har gjerne en forhistorie der livet og følelsene har vært vanskelige over tid. 

Som du er så er du nok ganske så "normal", men tenker du mye på dette og du ser at det blir et problem for deg så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. 

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.