Vennen min sliter psykisk og jeg vet ikke hvorfor. Hva om det er pga meg?

Jente, 16

Hei, vennen min sliter psykisk og har derfor vært borte lenge fra skolen. Jeg vet ikke hva det er eller hvorfor, kun at hun sliter psykisk. Jeg har ikke tenkt så mye på hvorfor (for det er vanskelig å vite uten at noen forteller meg hvorfor) men plutselig tenkte jeg at jeg kunne være grunnen! Ingen har sagt at jeg er grunnen til at hun har det vondt og ingen har hintet til det eller noen ting, men på skolen så er hun omtrent bare med meg, og hun går på bare en fritidsaktivitet som er den samme som jeg går på. Altså er hun omtrent bare med meg (utenom familien hennes da, og klassa (vi går i samme klasse)). Hva skal jeg gjøre? Jeg vil helst få avkreftet at det ikke er jeg som er grunnen, men jeg kan jo åpenbart ikke spørre hun om jeg er grunnen. Jeg kan vel heller ikke spørre kontaktlæreren vår om det heller? Som sagt har ingen sagt det er min skyld, men når jeg først tenkte tanken er det vanskelig å slutte å tenke det. (Men når det er sagt, jeg vet ikke hvorfor det skulle være meg!)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er forståelig at du ikke klarer å legge vekk tanken om at du er grunnen til at hun sliter psykisk når du først har tenkt den tanken.

Slik du beskriver hennes oppførsel så ville jeg heller antatt at hun så på deg som en god venn og en trygghet som hun liker å være sammen med. Når venner sliter og har det vanskelig så trenger de at du er en forutsigbar venn. Det betyr at du er som før; holder avtaler, finner på vanlige ting og ikke har problemet i fokus hele tiden.

Nettopp at dere går på samme fritidsaktiviteter og at hun henger med deg på skolen kan bety at du er en venn som gir henne det hun trenger når livet ellers er vanskelig. Jeg tenker ikke at du er grunnen til hennes problemer.

Hvis dere ikke har pratet om hennes problemer før, så kan du prøve å spørre henne. Du kan si at du ser at hun er mindre på skolen og lurer på om noe er vanskelig. Dersom hun ikke vil fortelle det til deg, så er det greit. Da har du prøvd.

Jeg forstår godt at du kan ha behov for å prate med noen om dine tanker. Du kan selvsagt prate med læreren din. Vedkommende vil kanskje kunne bekrefte for deg at du er tryggheten som vennen din trenger. Eller du kan prate med helsesykepleier. Helsesykepleier er vant til å prate med ungdom om vennskap, tanker og følelser.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.1.2021

Oppdatert: 7.1.2021