Sliter med helseangst.

Hei

Nei du trenger nok ikke sjekke deg for symptomer hele tiden! Det du heller trenger å gjøre er å skaffe deg hjelp for det du sliter med av hypokondri. 

Et godt første steg er at du tenker at du ikke vil ha det sånn og at du ønsker endring. Du skriver selv at du har hypokondri/helseangst og at du samtidig tenker at du har blodkreft. Det er nok hypokondrien som "snakker" når tankene om blodkreft kommer. Det er uvanlig med blodkreft og det at du har tenkt tanken på det gjør det ikke mer sannsynlig at du får det. Slik hypokondri fungerer så er det jo tanken på at du er redd for å bli syk som er hele problemet og dette er både slitsomt og tungt å leve med over tid. 

Når det gjelder helseangst og andre angstlidelser så blir den gjerne opprettholdt av at man gjør som den "befaler". Det er angsten som får deg til å bestille disse legetimene - men du blir jo ikke bedre av det fordi det blir bare "brannslukking" (at angsten går ned litt der og da men kommer tilbake kjapt) og vond sirkel. Ved å bestille så mye legetimer så oppfører du jo deg som at angsten har rett og at det er viktig å sjekke ut samme symptomer flere ganger. Da er det denne sjekkingen som blir problemet og ikke symptomene du kjenner på. De som har angstlidelser og spesielt helseangst vil typisk "overvåke" kroppen for å lete etter symptomer. Dette kaller vi for monitorering. Alle kropper sender ut "støy" som kan oppfattes som potensielle "symptomer". For noen som har helseangst vil man typisk etter å ha overvåket symptomer/støy i kroppen ønske om å få disse vekk. Dette kaller vi regulering. Det å gå til legen for å "regulere seg" vil fungere på kort sikt men ikke på lang sikt. Det er lurt å øve seg på å slutte med både monitorering og regulering. Det vil bety at du skal la støy bli værende i kroppen uten å gjøre noe med det. Dersom det er noe alvorlig galt gir kroppen som regel klar beskjed om det. 

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst, noe jeg tenker kan passe inn med det du beskriver her at du er redd for. Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer. Pasienten gir uttrykk for vedvarende somatiske plager, selv normale eller trivielle fornemmelser og utslag tolkes ofte som unormale eller foruroligende av pasienten.

Hypokondri illustrerer den erfaring mange har gjort, nemlig at det ikke alltid er de ekte, virkelige problemene vi møter som gjør livet spesielt vanskelig for oss, men de tenkte. Katastrofetenking fører til at vi bruker mye energi og nattesøvn til å forberede oss på tenkte problemer som kanskje aldri kommer. Tenkte problemer kan vi, i motsetning til de ekte, slippe. Den angsten de utløser, er både utmattende og unyttig fordi den ikke kan brukes til aktiv problemløsning, problemene er jo foreløpig på et potensielt og tenkt plan og derfor prinsipielt uangripelige. Hypokondri reiser mange prinsipielt viktige spørsmål - om liv og død, helse og sykdom og betydningen av å kunne ta avgjørelser under tvil. Drivkraften i en hypokondrisk tilstand kan være et sterkt ønske om å ikke dø, frykt for å bli invalid , eller vansker med å tåle usikkerhet.

Det er mulig å bli syk, men det er ikke dette som er ditt problem. Det du forteller om her at du sliter med handler om angst! Jeg skal fortelle deg litt om hva jeg tror at du sliter med og hva jeg anbefaler deg å gjøre. Jeg kan anbefale deg å forsøke å ta et valg om hva du velger å bekymre deg for og hva du velger å legge bort. Det jeg vil introdusere her er noe som en psykiater fra Bergen, Ingvard Wilhelmsen, har sagt og som danner basisen for hans behandling av blant annet hypokondri. Uten at hypokondri har noe å gjøre med det du sliter. Han har skrevet en bok om kognitiv terapi som heter "Sjef i eget liv". Denne boka er nok ganske tunglest (mye fagspråk), men i denne boka tar han for seg hva bekymringer gjør med mennesker. Han sier blant annet at det ikke er noen vits i å bekymre seg for ting som en ikke kan gjøre noe med. Slike bekymringer fører til angst og problemer. Dette har han nok også rett i. Han sier videre at det er et VALG å velge å bekymre seg.

Det du er redd for sykdom. Sykdom er noe mange kan komme til å oppleve og som man ikke kan forhindre selv. På samme måte kan ikke framtiden forhindres eller styres. Den kommer til å skje uansett. Wilhelmsen mener følgelig at det er bortkastet energi å være bekymret for døden, framtiden eller framtidig sykdom da man ikke kan forhindre den selv. Han mener at det er viktig å velge å ikke bekymre seg over forhold som en ikke kan gjøre noe med. Å velge seg vekk fra angst kan høres svært forenklet ut, men Wilhelmsen mener likevel at dette handler om et valg. Han mener ikke at det er enkelt å komme ut av slike vanskelige angstproblemer, men han mener at personen må innse at det handler om valg. Når en først har valgt å ikke overfokusere på angst for at noe forferdelig kommer til å skje, så trenger en å "øve seg" til å avlære seg en angst som i hans øyne er bortkastet energi. I ditt tilfelle så tenker jeg det vil være viktig å ta et VALG om å ikke fokusere på at det er mulig at du kan bli syk. Da dette ikke er noe du får gjort noe med i dag!

Det finnes også mange selvhjelpsbøker om angst, der du kan lære deg teknikker for å mestre bedre de situasjonene der du kjenner angst. Ønsker du å lære mer om angst og ulike teknikker du kan bruke når angsten oppstår, vil du finne mange bøker om dette på ditt nærmeste bibliotek. Du kan også kontakte "Angstringen" for mer informasjon om dette. Mer informasjon om angst og hva de kan tilby finner du på www.angstringen.no.

Jeg kan nok trygge deg på at du ikke er så alvorlig syk som det som du i din angst selv tror, og jeg håper at du kan forsøke å trygge deg selv også på dette! Jeg håper at du kan snakke med dine foreldre og/eller med helsesykepleier på skolen der du går om det du er redd for og det du tenker på. Vis gjerne den/de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg!

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tror du kan ha veldig god nytte av å kikke litt på.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no