Har selvmordstanker. Vil ikke at andre skal vite at hun har asperger.

Jente, 16

Hei Jeg har asperger syndrom, og jeg synes det er veldig vanskelig å fortelle til folk. Jeg er redd for at de ikke skal like meg lenger eller tenke at jeg er barnslig, og putte meg inn i stereotypiene. Jeg har nettopp hatt et møte med skolen og bup hvor vi fortalte om as, men jeg synes det er veldig skummelt at andre skal få vite det. Samtidig blir jeg veldig sliten av å prøve å skjule det hele tiden, og jeg greier aldri å konsentrere meg. Jeg er så redd for at det igjen skal gå utover skolegangen min, og gjøre at jeg ikke fr gode karakterer og ikke kan studere det jeg vil. Men jeg greier ikke å snakke om det med noen, og jeg er bare så stressa hele tiden. Jeg har ikke vært glad på evigheter, og føler meg bare kvalm hele tiden. Jeg vil bare dø så jeg slipper alt dette, føler ingen forstår meg uansett. Hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på å dø. Det eneste som gjør at jeg greier å leve er at jeg vet at jeg bare kan hoppe foran t-banen og gjøre det slutt hvis jeg ikke orker mer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Selvmord er i hvert fall ikke noe du skal tenke på! For det du sliter med i dag av redsel og vanskelige tanker er noe som det finnes måter du kan håndtere. Det å snakke med noen, slik du skriver at du ikke greier, er jeg sikker på at du faktisk klarer og noe som jeg vet vil hjelpe deg.

Jeg forstår det slik at det du er mest redd for er at dine medelever skal få vite om hva du sliter med, asperger (eller as slik du forkorter det). Men hvorfor skal de få vite det? Skolen og Bup har taushetsplikt og vil ikke fortelle noe. Du har ikke opplysningsplikt heller. Du verken trenger eller må fortelle andre om at du sliter med asperger. Du trenger ikke skjule noe, for andre vet ikke noe og vil ikke få vite noe.

Du kan selvfølgelig fortelle dine nærmest venner om det du sliter med. Det vil sikker være en lettelse for deg, og jeg er sikker på at de vil ta i mot det godt og være en støtte for deg. Men hvem du eventuelt skal si hva til og hvordan er noe jeg tenker du trenger hjelp til å finne ut av. Det jeg derfor håper at du kan gjøre er å snakke med din behandler på Bup om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Du kan gjerne vise din behandler på Bup det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil dere sammen finne ut av hvordan du kan håndtere dette og hvordan du kan få mindre redsel og bedre konsentrasjon.

Poenget mitt er at det er viktig for deg at du ikke går alene med alle de vanskelige tanken og følelsene. For da vil du sliter med konsentrasjon og søvnen, og du vil fortsette å ha mye angst og nedstemthet. Snakk derfor med dine behandler på Bup og vis din behandler det du har skrevet her til oss i ung.no. Dere vil sammen legge en plan for hvordan du kan få det bedre med deg selv.

Jeg håper at mine tanker og råd er til motivasjon for deg! Ønsker deg masse lykke til videre. Jeg legger ved noen artikler her til deg.

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 3.2.2021

Oppdatert: 3.2.2021