Kan man flytte hjem igjen når man oppholder seg frivillig på institusjon?

Hei

Takk for at du skriver til oss. 

Når barn over 15 år frivillig oppholder seg på institusjon, betyr det at de har samtykket til (sagt seg villig til) oppholdet.

Barnevernloven har to ulike regler om institusjonsopphold etter samtykke. Etter den ene regelen kan barn med særlig behov få tilbud om å flytte på institusjon i kortere eller lengre tid hvis foreldrene, og barnet hvis det er over 15 år, samtykker til det. Barnet kan for eksempel ha et særlig behov for å flytte ut av hjemmet hvis det bor hos en forelder som er syk og derfor ikke klarer å ivareta barnet. Men det kan også være mange andre grunner til at foreldre ikke klarer å ivareta et barn for en periode. I slike tilfeller vil det være en avtale og et samarbeid mellom foreldrene, barnet og barnevernet om hvor lenge barnet skal være på institusjonen.

Etter den andre regelen kan barn over 15 år som har alvorlige atferdsvansker (for eksempel langvarig rusmisbruk) samtykke til å bo på behandlingsinstitusjon i inntil ett år, uten at foreldrene også samtykker.

Et samtykke kan når som helt trekkes tilbake. Det betyr at hvis barnet trekker samtykket sitt tilbake, så skal institusjonsoppholdet som utgangspunkt avsluttes med en gang, selv om den avtalte tiden for oppholdet ennå ikke har løpt ut.

Med andre ord er svaret på spørsmålet ditt at når barn over 15 år frivillig flytter inn i institusjon så kan de i utgangspunktet komme tilbake til familien sin etter 6 måneder. Dette kan skje enten ved at institusjonsoppholdet var avtalt å vare kortere enn 6 måneder, eller at barnet trekker tilbake samtykke sitt før det har gått 6 måneder.

Hvis barnevernet har vært i kontakt med deg og familien din om institusjonsopphold, anbefaler vi deg å snakke nærmere med dem for å få litt mer informasjon. Barnevernet (saksbehandleren din) skal i så fall opplyse deg om hvorfor de tilbyr institusjonsopphold, og om hvor lenge det i utgangspunktet er planer om at du skal være der.

Vi håper du synes informasjonen fra oss var nyttig.

Hilsen barnerettsjuristen i samarbeid med ung.no