Jeg ønsker meg en hund, tror det ville være til god hjelp for meg

Hei

Du skriver ikke om du er på bup fortsatt og hvor lenge du eventuelt har gått der.

Det kan ta tid å få hjelp som virker , man må være tålmodig og man må som regel jobbe ganske hardt selv for å få det bedre.

Du har muligens prøvd mange av de rådene som ligger i artiklene under her også, men se på de likevel
Svært mange deprimerte mennesker tror at deres livssituasjon er så vanskelig at det bare er naturlig med bunnløs fortvilelse og tristhet. I virkeligheten er det imidlertid slik at våre følelser bestemmes av hva vi tenker om, og hvordan vi fortolker det som hender oss.

Dette med å lete etter positive ting i hverdagen, små små ting som gir glede kan hjelpe noe.

Det å få en hund ville sikkert vært fint, vi vet at hunden betegnes som menneskets beste venn. En hund krever ganske mye, særlig som valp , både med hyppig vannlating på natten i starten og mye turer og opplæring. Det skal man ha overskudd til. Det koster også endel penger å både kjøpe og ha hund (dyrlege, vaksiner, mat, utstyr). Dette har du kanskje allerede tenkt på.

Det vil være god terapi om man orker å gå turer, komme seg ut i skog og mark, frisk luft og fine opplevelser, men da må man orke det hver dag, og i alt slags vær.

Siden du bor hjemme så er det de voksne som bestemmer, selvom du snart blir 18 år. Man må som regel forholde seg til husregler. Du kan likevel snakke med mamma igjen, skrive ned alle gode argumenter for å ha hund, og hvordan du tenker å løse dette med valpeperioden hvor hunden ikke kan være lenge alene av gangen, og må ut på natten o.s.v.

Hvis du ikke når frem til mamma igjen, må du planlegge for når du flytter ut og kan bestemme selv.

En hund er mye selskap, så er man ensom så vil en hund helt klart fylle et tomrom. Det finnes muligheter for å kunne passe andres hund eller gå tur med hunder som trenger det. Kanskje det er noen i nærheten av deg også?

Kan du prøve å snakke med noen i klassen din, eller andre du kjenner, om å finne på noe. Skrive til dem, invitere dem til deg. Det er viktig å ha noen i livet sitt som man kan omgås. Noen kan jo også føle seg ensomme selvom man har mange å være sammen med.

 Det kan hjelpe mye på ensomhetsfølelsen å snakke med noen som virkelig lytter til hvordan du har det. Vær åpen. Mange har det sånn, og de fleste opplever å føle seg ensomme på et eller annet tidspunkt i livet.

Snakk med helsesykepleier  på skolen, eller en lærer du stoler på kan også være til hjelp. Kanskje de kan komme med noen råd om hva du kan gjøre hvis du føler deg veldig ensom i hverdagen? Oppsøk hjelp før ensomhetsfølelsen spiser deg opp innvendig!

Ønsker deg lykke til !

Vennlig hilsen helsesykepleier