Jeg har dødsangst, har jeg sepersasjonsangst også?

Jente, 13

Hei! helt siden jeg var liten har jeg slitt med å si hade til mamma og pappa ,men mest mamma. Når jeg fikk i barnehage var jeg alltid helt fortvilt når hun leverte meg og dro igjen, og det varte til 2 trinn. Etter vert ble dette bedre og jeg lærte meg å takle det, men det tok 5 år da.. Jeg lærte å si hade uten å gråte å holde igjen, men da kunne hun IKKE sitte på bussholdeplassen over skolen, der jeg så henne. Jeg husker kjempegodt alle gangene jeg var til tannlegen eks, åsså kommer jeg tilbake og var kjempehysterisk til at hun skulle dra igjen. Åsså i 3-5 klarte jeg ikke å være alene før skolen på morningen, jeg måtte dra til noen for å få tiden til å gå. Overnatting klarer jeg virkelig ikke fortsatt, og leirskolen gruer jeg meg til i 4 år.. det gikk dritt, masse hjemmelengsel. Men jeg klarer fortsatt ikke å dra til pappa på byttedag. Jeg går hele uka til mamma å gruer meg til å dra fra henne. Jeg har dødsangst, har jeg sepersasjonsangst også?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Hvis en har sepapasjonsangst er en redd for å være borte fra eller være atskilt fra ens nærmeste.

Om du har det, er det lege eller psykolog som må finne ut av.

Uansett hva det er, forstår jeg at det er vanskelig for deg. Det er noen av oss som har vanskeligheter med å si hadet og gå fra foreldrene våre.

Det kan være at du vil ha stor nytte av å få hjelp.

Foreldrene dine kan ta kontakt med fastlegen din for at du skal få en vurdering.

Du kan snakke med Helsesykepleier på skolen, hvis du ønsker.

Hvis det er vanskelig å forklare, kan du ta med utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Når du snakker med en fagperson vil du få mulighet til å forklare hvordan det er for deg. Dere kan også jobbe med hvordan du skal klare å dra til din far uten å grue deg. Det å jobbe med og snu tankene, stole på at det gå bra, og også begynne å tenke positivt om det å være med din far, eller hos venner osv. kan være nyttig.

Snakk med foreldrene dine!

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 27.2.2021

Oppdatert: 27.2.2021