Jeg tror lillebroren min har det vanskelig, han vil ikke snakke om det.

Hei jente 15 år

Jeg skjønner at du blir bekymret for lillebror og at du har lyst til å snakke med ham. Jeg tenker at bare ved å være der for ham så er det kanskje det han trenger. Du høres ut som en storesøster som bryr deg om ham og som aksepterer ham for den han er, det er veldig fint! Det er det aller viktigste du kan gjøre for ham. 

Min erfaring er at når man ønsker å få barn og ungdom til å åpne seg, så passer det ikke alltid for dem. De kan få lyst til å snakke en helt annen gang. Du kan derfor gi ham litt tid. Du kan si at du er der for ham hvis han ønsker å snakke med deg. 

Det er vanskelig å vite hva det er som plager lillebror uten at han forteller selv. Kan det være at han begynner å komme i puberteten, at det handler om endringer i kroppen? Eller er det ting han opplever? 

Ut over det å være tilgjengelig for å snakke kan du jo foreslå å gjøre noe hyggelig sammen. Det kan være å se en film, eller finne på noe dere liker. 

Det er jo vanlig for mennesker å være i litt ulikt humør. Jeg tenker at han også kan få vise litt ulike følelser hjemme. Jeg skjønner at du lurer på hvorfor han ikke smiler. Du kan gjerne snakke med moren din om tankene dine. Moren din kan vurdere å ringe skolen for å snakke med en lærer som kjenner ham. Det er viktig at lærerne kan vite at det kan tenkes at han har det vanskelig, kanskje de kan følge litt med på hvordan det er på skolen. 

Jeg vet ikke om dere er i kontakt med noen når det gjelder at lillebror ble født som jente. Harry Benjamin ressurssenter snakker med barn og ungdom. De snakker også med familie, og de har eget tilbud til søsken. Du kan selv ta kontakt med dem. 

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen. 

<3

Vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no