Foreldrene mine klagde på karakterene mine, de blir aldri fornøyd

Hei

Jeg syns det er leit å høre at foreldrene dine klager på karakterene dine. Jeg forstår godt at følelsen av å aldri bli bra nok for dem gjør at du føler deg ensom hjemme. Jeg vil tro du savner at de støtter deg uavhengig av karakterene dine. 

For en karakter sier jo ikke noe om deg som menneske. Det eneste en karakter er, er et tall på noe du har gjort på skolen en gang. Resten av deg viser du gjennom hvordan du er mot venner og familie, hvilke interesser du har og hva du velger å bruke tiden din til. Jeg skulle ønske foreldrene dine forstod dette og dermed klarte å vise deg mer støtte selv om du fikk karakterer som de akkurat nå ikke er fornøyde med. 

Kanskje er det slik at foreldrene dine har noen planer eller håp på vegne av deg som gjør at bryr seg veldig om hvordan det vil gå med deg med tanke på skole? Mange foreldre er sånn. Og så blir de strenge og klager på deg når det de egentlig prøver å si at han håper det skal gå bra med deg og at du skal få til det du ønsker. Det er typisk med foreldre, at jo mer bekymra de blir for skolen, jo mer strenge blir de om ting som handler om skolen. Men å bli streng/klage hjelper jo lite. Det gjør bare at man føler seg dum, blir lei seg og føler en større avstand (ensomhet) til foreldrene. Jeg vet ikke om du kan kjenne deg igjen i dette? 

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker du bør snakke med foreldrene dine en dag dere er venner og dere ikke krangler om skole/karakterer fra før av, for da er det som at de vonde følelsene allerede har tatt over hodet og det blir vanskelig å høre på hverandre. Så finn et tidspunkt der dere har god tid og det er rolig rundt dere. Du kan gå frem slik:

• Si til foreldrene dine at du vil snakke om noe som er viktig for deg. Be dem høre på deg først, uten å avbryte.
• Du kan si at du forstår og setter pris på at foreldrene dine bryr seg om hvordan du gjør det på skolen og at du er glad for det, men at måten de bryr seg på ikke hjelper for deg.   
• Fortell dem deretter hvordan det føles for deg når de klager på at du fikk under 4 i snitt. Forsøk å si mest om hvordan du føler det uten å si noe dårlig om dem. Da er det størst sjanse for at de vil høre på deg uten å kjefte tilbake.
• Forsøk også å si hvordan du skulle ønske de snakket med deg/til deg istedenfor. Er det noe du savner at de sier eller gjør med deg? Be om at de gjør mer av det. 
• Du kan si noe sånt som: "Mamma og pappa, når dere spør hvorfor jeg ikke klarte et bedre karaktersnitt, så blir jeg faktisk mer såra enn dere kanskje skjønner. Jeg føler meg dum og jeg tenker at dere ikke er  fornøyde med meg. Jeg skulle ønske dere kunne fokusere mer på de tingene jeg får til og er god til på skolen isteden. Eller at dere kan spørre om jeg trenger hjelp til noe med skolearbeid. Jeg bryr meg faktisk om hva dere syns om meg og jeg blir lei meg når jeg føler at dere ikke er fornøyd med meg."  (dette er bare et forslag fra meg, du må finne ut hvordan du vil si det med dine egne ord). 
• Hvis det blir vanskelig å si dette så kan du kanskje skrive det i et brev og gi det til dem? Så kan dere snakke sammen etter at de har lest det?
• Dersom du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine alene, kan du snakke med en voksen på skolen som du har tillit til. Kanskje det er en helsesykepleier eller lærer som du stoler på? De voksne på skolen har garantert snakket med elever som har det som deg tidligere, så han eller hun vil vite hva som kan være lurt å gjøre og kan eventuelt hjelpe deg å snakke med foreldrene dine sammen med deg. 

Dette var mine tips. Jeg har lagt ved 3 artikler til deg som du kan lese hvis du vil. De handler både om hvordan du kan snakke med foreldrene dine, hvordan du kan få bedre karakterer og hva du kan snakke med helsesykepleier om. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten