Trening var alt som fikk meg opp om morgenen.

Hei

Det høres ikke noe godt ut for deg og jeg forstår at du er fortvilet. 

Situasjonen i landet vårt er veldig vanskelig, og mange ungdommer synes det er ekstra strevsomt nå som flere kommuner stenger ned i perioder. 

På mange måter så kan en forstå at det er slik og det er nødvendig for å hindre ytterlige smittespredning, men det kan likevel kjennes frustrende og vondt at det praktiseres forskjeller rundt i de ulike hjem. Du beskriver at vennene dine fortsatt drar på treninger, mens du må bli hjemme. Det forstår jeg blir leit og vanskelig for deg. 

Jeg undrer om det er rom for å snakke med pappa om hvordan du har det og fortelle han om hva treningen betyr for deg? Jeg tror og håper at dersom du klarer å være åpen og ærlig om egen situasjon at du kan bli hørt og møtt. Pappa bør kanskje også snakke med de andre foreldrene på laget og forhøre seg hva som bør og må praktiseres for å holde smitten trygt unna.

Det er vondt å ha følelsen av å være utenfor, spesielt når en er ungdom. Det er noe du kan fortelle til pappa, så kan dere finne frem til en felles løsning, som både tar hensyn til smittevern og som gir deg mulighet til å føle deg inkludert og med de andre på laget ditt. 

Vit at du alltid kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kan også hjelpe deg med å få frem alvoret til pappa, om det blir for vanskelig for deg å få til denne samtalen helt på egenhånd. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen