Mine foreldre er ikke interessert i meg eller hvordan jeg har det.

Jente, 16

Det er umulig å komme i kontakt med foreldrene mine (snakke med dem). Jeg bor hjemme og startet nylig på videregående. Usikker hvorfor, men foreldrene mine har ikke energi til å snakke med meg lenger. De interesserer seg ikke for hva vi gjør på skolen, de nye vennene mine eller morsomme ting jeg vil dele med dem. Når jeg prøver å snakke med dem soner de ut og sier bare at «Beklager jeg er for sliten.» jeg vil ikke være den typen person - men jeg orker ikke lenger snakke mye med dem siden jeg ikke får respons eller at de vil snakke om hva de har gjort. Jeg holder meg mer og mer på skolen, trening og med venner siden jeg ikke orker å føle meg så ensom med dem når jeg er hjemme. De er jo glad i meg, de sier de ikke er sinte eller at jeg har gjort noe, jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre siden de foreslår flere og flere aktiviteter jeg kan gjøre utenfor huset uten dem (Få deg en kjæreste, dra å tren, gå på kino eller noe). Hva skjer og hva gjør jeg med det?? Takk <3

Svar

Hei! Det høres sårt ut å ikke bli sett av foreldrene dine. Og det er veldig forståelig at det må føles ensomt ut. Du er jo bare 16 år, og du har fortsatt behov for støtte og omsorg fra foreldrene dine.

Har de alltid vært slik, eller er det den siste tiden?

Har det skjedd noe mellom foreldrene dine som gjør at de ikke får til å ha fokus på noe annet enn det?

Hva kan du gjøre?

Jeg vil anbefale deg å lese artikkelen som heter hvordan få foreldrene til å forstå.

Hovedprinsippene her er å :

Ta samtalen når stemningen er ok mellom dere.
Ikke kritiser dem for mye, men forsøk å si hvordan dette føles for deg.

Det kan lyde slik: "Mamma og pappa, det er noe jeg vil snakke om. Jeg føler at dere ikke er interessert i meg og hvordan jeg har det lenger. Jeg blir lei meg og føler meg ensom når jeg er her hjemme. Jeg kunne så ønske at dere var mer interessert i meg og hvordan jeg har det. Jeg trenger dere"

Dette er bare et eksempel, si det på din måte. Det kan være fint å skrive ned det du vil si på forhånd. Da kan det føles enklere og klarere for deg. Hvis de går i forsvar, så forsøk og hold roen og poengter hvordan det føles for deg.

Hvis det ikke hjelper, så har du prøvd. Kanskje det er en i familien eller en venn av familien du kunne betrodd deg til? Kan denne personen forsøke å snakke med mamma og pappa? Er det kanskje spesielt en person de lytter til?

Har du venner som har det litt på samme måten, så snakk sammen, støtt hverandre og gi hverandre råd. Bare det å skrive det ned her og det å snakke om det gjør at det føles litt mindre ensomt. det er nok mange lesere her på Ung som kjenner seg igjen i det du skriver.

Det er fint at du gjør mye utenfor hjemmet, fortsett med å gjøre ting du liker og vær sammen med folk som du føler deg bra sammen med.

Jeg legger ved et par artikler under svaret mitt jeg vil anbefale deg å se på.

Får du det ikke bedre, så ta kontakt med oss igjen. Da vil vi hjelpe deg på en annen måte.

Jeg ønsker deg alt godt:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 7.11.2025