Spørsmål og svar

Pappa er streng og tar meg ikke på alvor. Vil flytte ut når jeg er 17.

Jente, 13

Jeg og pappa har et dårlig forhold, han er ofte veldig sur og misforstående som da jeg sa at jeg liker jenter så snakket han nesten ikke med meg på ca 2 dager eller som da jeg var syk med 38 i feber kjeftet han på meg fordi hønsehuset luktet (jeg har hatt høner i ca 2 år) han truet med å selge/slakte dem fordi jeg "ikke tok vare på de".Da jeg fortalte at jeg ville flytte allerede når jeg var 17 skjønte ikke han hvorfor, Det gjør meg veldig iritert at han ikke en gang skjøner at han er streng.

Svar

Hei! Det høres vanskelig ut å være deg når pappa reagerer så sterkt på ting. Han har, ut fra de eksemplene du beskriver, vanskelig for å sette seg inn i hvordan det er for deg og hvordan det føles for deg. Har det alltid vært slik? Eller er det i den siste tiden når du har blitt tenåring?

Mange foreldre synes det er vanskelig når barn blir ungdommer, for da må de jo være foreldre på en annen måte. De må samarbeide med tenåringen, ikke bestemme like mye som før. Ungdommer krever ofte et samarbeid med foreldre.

Jeg vet ikke om det er slik for deg, men jeg lurer på om du har noen andre voksne rundt deg som forstår deg bedre. Er det en mamma, en mormor, eller en lærer du kan fortelle at du liker jenter? Det ville vært fint for deg å betro deg til noen som tar deg på alvor.

Er det også slik at en du kjenner godt kunne ta en prat med pappa? Er det noe som plager ham? Noe som har skjedd, eller har han alltid vært slik?

Hvis du vil forsøke å få pappa til å lytte til deg og ta deg på alvor, kan du forsøke å snakke med ham ut fra noen gode prinsipper. Jeg legger ved en fin artikkel under svaret mitt, der du får råd til hvordan du kan få en forelder til å forstå deg bedre.

1. Det er viktig at du tar praten når det er god stemning mellom dere.

2. Det er også viktig at du beskriver hvordan det føles for deg, uten å kritisere ham for mye, da kan han gå i forsvar, og slutte å lytte til deg. Hvis det skjer, behold roen og få ham til å bli rolig igjen. Ikke alltid lett, men forsøk.

Det kan lyde slik: "Pappa jeg vil gjerne snakke med deg om noe. Jeg føler ofte at jeg ikke blir sett og hørt av deg, og da blir jeg lei meg og trist. Jeg kunne ønske det ikke var slik."(kom gjerne med et eksempel hvis han ikke forstår hva du mener).

Jeg vil også råde deg til å lese noen artikler jeg legger ved under svaret mitt.

Jeg ønsker deg masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Besvart: 13.11.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål