Jeg har foreldre som ikke forstår når jeg må trekke meg unna, hva gjør jeg?

Hei! Det høres frustrerende ut!

Det å ikke bli hørt og forstått kan oppleves irriterende, men også leit. De er foreldrene dine og burde kunne forstå behovene dine bedre.

Du er i puberteten, og da endrer man seg og har ofte behov for å trekke seg unna familien, det er helt normalt. Det er også en tid der man kan bli veldig sint og følelsene kan kjennes sterkere ut enn tidligere. Under svaret mitt har jeg lagt ved en artikkel om hva som skjer og hvordan det kjennes ut.

Mamma og pappa klarer tydeligvis ikke å følge med i din utvikling, og får ikke til å være de tenåringsforeldrene de burde være for deg. De burde bare gi deg mulighet til å trekke deg tilbake, og ikke fortsette diskusjonen eller erte deg. Det er ikke greit.

Hva kan du gjøre?

I denne fine artikkelen, står det mye klokt om hvordan du kan få til å snakke med foreldrene dine på en god måte.

Det som er viktig :

• Ta opp samtalen når stemningen er god eller ok mellom dere.
• Unngå å kritisere dem for mye, da vil de gå i forsvar. Si hvordan det føles for deg .

Et eksempel kan være:

"Mamma og pappa, det er noe jeg vil si. Det er ofte at jeg trenger å trekke meg tilbake på rommet mitt, spesielt når det blir diskusjoner. Jeg blir sliten og det er bra for meg å gjøre det så slipper jeg å bli så sint. Jeg hadde blitt så glad hvis dere respekterte det, da hadde vi unngått å krangle"

Dette er bare et eksempel, bruk dine egne ord, men les artikkelen godt og forbered deg.

• Snakk med venner som har det litt på samme måten. Vær åpne, gi hverandre råd og støtt hverandre. Bare det å få ut frustrasjonen din kan hjelpe, og det å sette ord på tanker og følelser kan virke beroligende på deg.

Jeg håper dette er noe som kan hjelpe på situasjonen din.

Min erfaring er at det vanskelige forholdet mellom tenåringer og foreldre ofte blir bedre når foreldre blir mer vant til at de har en tenåring og at da må være foreldre på en annen måte.

Hvis ingenting hjelper, så kontakt oss igjen. Vi vil gjerne hjelpe deg!

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten