Kan voksne si hva de vil til barn, men barn kan ikke si noe tilbake?

Hei!

Det er ikke sånn at voksne kan si hva de vil til barn. Hvis voksne snakker til barn på en sånn måte at det blir utrygg og skremmende stemning og dette skjer igjen og igjen, så er det ikke OK. Da kan det regnes som psykisk vold. Psykisk vold kan blant annet være trusler, utskjelling, truende kroppsspråk, gjentatt sårende kritikk, eller å ignorere, ydmyke eller latterliggjøre noen.

Jeg vet ikke om noe av dette skjer hjemme hos deg? Du kan jo lese artikkelen som ligger i linken over og se om du kjenner igjen noe.

De kranglene du beskriver i spørsmålet ditt høres vel egentlig mest ut som "vanlige" ungdomsfamilie-krangler der man maser og klager og er sure på hverandre. Men det kan jo være slitsomt nok det, hvis det blir mange av dem.

Foreldre forstår ikke alltid ungdommene sine, og de tåler ikke alltid så godt at det blir diskusjoner. Det kan være vanskelig for foreldre at det som en gang var det lille medgjørlige barnet de kunne bestemme over nå har blitt mer voksen med flere egne meninger, og et varierende humør. Foreldre kan tolke slik oppførsel som frekk eller provoserende. Men sånn er det jo ikke, det er jo bare naturlig at ungdommer er litt mindre interessert i foreldrene sine og at de noen ganger svarer surt. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen?

Du har diskutert en del med foreldrene dine kan jeg lese, uten å bli lyttet til. Men likevel vil jeg råde deg til å prøve deg på en ny samtale der du forsøker å få frem at du ikke føler deg hørt. Det handler mye om hvordan man prater sammen. Forsøk å finne et tidspunkt for å prate når dere er venner, i "fredstid". Og gjerne når det er god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med dem begge (eller en av dem) og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg.

Kom med så konkrete eksempler som mulig, på samtaler du og foreldrene dine har hatt der du føler at de går imot deg. Og si hvordan du har følt deg da. Forsøk å ikke forlate praten selv om du blir lei deg eller sint på dem, bare pust og forbli rolig. Da er det større sjanse for at de faktisk vil ta deg seriøst når du forteller.

Det er om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk fra dem. Forsøk å fokusere på det du tror kan løse problemet. Kan du si noe sånt som:

"Mamma og pappa, noen ganger føler jeg at dere ikke hører på det jeg sier. Jeg vet at jeg kan bli irritert men jeg skulle likevel ønske dere lot meg si det jeg ville si uten å si i mot meg med en gang. Jeg skal prøve å skjerpe meg og ikke snakke frekt til dere og. Jeg vil at vi prøver å krangle mindre."

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, du må selvsagt finne ord som passer for deg! Men jeg håper du forstår poenget mitt. Snakk om det du føler og det du tror kan hjelpe. Kanskje får dere en fin prat etter dette. Tror du det ville funke?

Jeg håper det. Og jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk også artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, de gir flere tips til deg! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no