Det føles umulig å diskutere med foreldrene mine. Jente 15

Hei!

Jeg skjønner godt at dette er frustrerende for deg. Det at det kommunikasjonen låser seg mellom foreldre og ungdommer er nok ikke så unormalt. Ungdomstiden kan være intens i mange familier og det er ganske vanlig å krangle mer med foreldrene sine da.

Foreldre forstår ikke alltid ungdommene sine, og de tåler ikke alltid så godt at det blir diskusjoner. Det kan være vanskelig for foreldre at det som en gang var det lille medgjørlige barnet de kunne bestemme over nå har blitt mer voksen med flere egne meninger. Foreldre kan tolke slik oppførsel som frekk eller provoserende. Men sånn er det jo ikke, det er jo bare naturlig. Kan du kjenne deg igjen i dette?

Du har forsøkt å diskutere med foreldrene dine mange ganger, uten å få frem det du mener, kan jeg lese. Men likevel vil jeg råde deg til å prøve deg på en ny samtale. Det handler mye om hvordan man prater sammen. Forsøk å finne et tidspunkt for å prate når dere er venner, i "fredstid". Og gjerne når det er god tid og det er ro rundt dere. Sett deg ned med dem begge (eller en av dem) og si at du vil snakke om noe som er viktig for deg, da er det sjanse for at de vil lytte.

Kom med så konkrete eksempler som mulig, på samtaler du og foreldrene dine har hatt der du ikke følte deg hørt. Og si hvordan du har følt deg da. Forsøk å ikke forlate praten selv om du blir lei deg eller sint på dem, bare pust og forbli rolig. Hvis du klarer å bli sittende selv om du kjenner på vanskelige følelser, er det større sjanse for at de faktisk vil ta deg seriøst når du forteller.

Det er om å gjøre å snakke på en annen måte en sånn dere pleier, som typisk bare ender i kritikk fra dem. Forsøk å fokusere på det du tror kan løse problemet. Kan du si noe sånt som:

"Mamma og pappa, noen ganger føler jeg at dere avviser det jeg sier og at dere ikke tar meg seriøst. For eksempel når vi diskuterer en situasjon, så påpeker dere kun det som er feil med mine innspill. Det sårer meg og jeg føler meg dum. Jeg skulle ønske dere viste mer interesse for mine meninger og at dere vil høre litt mer på det jeg har å si, uten å si i mot med en gang. Kanskje dere kunne fokusere mer på de tingene jeg får til og er god til. "

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, du må selvsagt finne ord som passer for deg! Men jeg håper du forstår poenget mitt. Snakk om dine egne følelser og hva du tror kan hjelpe, da vil foreldrene dine trolig skjønne hvordan du har det og hva du vil. Og kanskje får dere en fin prat etter dette. Tror du det ville funke?

Jeg håper det. Hvis ikke du får til å snakke med foreldrene dine og de fortsetter å oppføre seg slik du forteller her så syns jeg du skal snakke med noen andre voksne som har som jobb å hjelpe ungdommer som strever med kommunikasjonen med foreldre. Du kan f.eks snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om ungdom og familiekonflikter, og har taushetsplikt. Du kan også snakke med noen på et familievernkontor. De har masse erfaring med å hjelpe ungdommer og foreldre der kommunikasjonen har låst seg. Det er gratis å gå dit, og du kan ringe dem selv uten å si i fra til foreldrene dine først. Gjennom å snakke med noen andre kan du kanskje få nye ideer til hvordan du skal gå frem med foreldrene dine?

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt finner du flere artikler som jeg tror kan være nyttige for deg å se på. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no