Sliter veldig med foreldre, uansett hva jeg gjør får jeg ikke tillit.

Hei!

Jeg forstår godt at du er dritt lei av å ha det sånn med foreldrene dine som det du beskriver her. Du får ikke tillit, forteller du. Du blir sammenlignet med andre og du blir fortalt at det er noe galt med deg. Det er jo ikke noe greit gjort av foreldrene dine å oppføre seg slik mot deg, det vil være skadelig for selvbildet ditt over tid.

Du skriver at du ikke får lov til nesten noen ting. Ikke overnatte hos venner, ikke være ute etter skolen. Betyr det at du ikke får gå ut i det hele tatt? Hvis du ikke får gå ut i det hele tatt, så tenker jeg at du blir utsatt for sosial kontroll. Da vil jeg at du leser denne nettsiden og følger konkrete tips der, til hva du skal gjøre med en gang.

Hvis det handler mer om at du har strengere regler enn andre ungdommer så er det jo uansett leit. Foreldrene dine bør ikke begrense deg i å være med venner når du er i en alder av 16 år, da er du ganske voksen og bør få bestemme mest mulig selv over fritiden din. I tenårene er jo venner, og det livet som skjer utenfor hjemmet, noe av det viktigste. Du har rett til fritid og privatliv, det står i Barnekonvensjonen. I din alder har du også rett til å bestemme selv hvem av foreldrene dine du vil bo hos og hvor mye du vil bo hos hver. Det står i barneloven. Du kan vise den til foreldrene dine!

Jeg undrer meg, som du skjønner, over hvorfor foreldrene dine ikke har tillit til deg. Er det noe de beskytter deg fra? Det skjer noen ganger at foreldre uttrykker kjærlighet gjennom bekymring og kontroll. De er så glad i barnet sitt og så redd for at noe skal skje med det at de blir for strenge. Kanskje var det sånn de ble oppdratt selv?

Men det er ikke lurt av foreldre å holde på sånn. Foreldre kan ikke beskytte ungdommene sine slik at livene deres blir begrenset og at de ikke får tid med sine venner, da vil ungdommen miste verdifull erfaring og muligheter til å lage seg et eget nettverk. På et tidspunkt må dine foreldre trekke seg litt mer tilbake og la deg få erfaring og egentid. Samtidig med dette trenger du støtte og en følelse av at foreldrene dine er glad i deg. Sånn har du det ikke nå forstår jeg, og det er leit!

Så hva kan du gjøre? Jeg vil foreslå at du ber den du snakker med i tjenesten på skolen om å invitere til en felles prat der du og foreldrene dine kommer sammen for å finne en løsning? Det er ofte lettere å ta en samtale om vanskelige ting når en nøytral fagperson er tilstede og styrer praten. Hva tror du om det? Evt kan den du snakker med kalle inn foreldrene dine for deg og prate med dem uten at du er der. Jeg håper og tror at den tjenesten du er i kontakt med på skolen jobber for og med deg, og at du skal trives. Hvis du holdes inne uten noen grunn og aldri får gå ut med venner så har den du snakker med plikt til å melde ifra, for det er ikke lov at foreldre stenger barna sine inne.

Jeg håper foreldrene dine vil høre på deg om du får til en prat i samarbeid med tjenesten på skolen. Husk også å være tålmodig med dem. Hvis de er veldig bekymra og strenge så vil de nok ikke gjøre om på alle regler samtidig. Tenk gjerne etter om det er en spesiell regel du kunne ønske deg å endre på først, den som er viktigst (f.eks gå ut med venner etter skolen). Foreslå å prøve en stund med det, og ta en ny diskusjon etter en avtalt tid. Hvis du i den tiden har vist at du er ansvarsfull og til å stole på vil det trolig være lettere for dem å slippe litt mer opp videre.

Håper alt ordner seg for deg og ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no