Har ekstremt strenge foreldre. Føler at ingen elsker meg. Jente 14

Hei!

Det du forteller om er langt over grensen for hva som er OK oppførsel av foreldre. Selv om det er normalt å være streng så er det ikke normalt å si til barna sine at man ikke vil ha dem hjem, at man vil selge dem eller at det feiler dem noe. Særlig ikke hvis dette sies som straff, i sinne og det sies gjentakende ganger.

Det er heller ikke greit eller normalt at foreldre overser barna sine som en "silent treatment" når de mener de har gjort noe galt. Det kan bli forvirrende og utrygt over tid. Og alle mennesker trenger å bli sett. Det er en måte å føle at man er verdifull på, og at noen bryr seg om en. Man må heller ta initiativ til å snakke om det som har skjedd fremfor å bare slutte å bry seg. Og dette er et voksen-ansvar å gjøre.

Som du skjønner tenker jeg at foreldrene dine ikke gir deg den omsorgen du trenger, i måten de oppfører seg på. Dersom alle disse tingene du beskriver skjer igjen og igjen, så mener jeg at foreldrene dine sin oppførsel er som psykisk vold å regne. Du kan lese mer her om hvordan vi definerer psykisk vold, og se om du kjenner igjen noe.

Videre så håper du kan tenke at dette handler om noe hos foreldrene dine. Det er ikke noe galt med deg. Jeg tenker at det er noe annet som påvirker foreldrene dine. Kanskje har de problemer i samlivet sitt eller føler de ikke får til å være foreldre? Og så "tar de det ut" på deg? Kanskje hadde de en vanskelig oppvekst selv, eller de kan være stresset eller slitne av andre ting i livet? Det er leit at det har gått ut over deg og at du ikke har fått den kjærligheten du burde fått.

Jeg lurer på om du har noen andre personer i livet ditt utenom foreldre som kan gi deg en følelse av å være verdifull? En besteforelder, tante/onkel, eller foreldrene til en venn? Vær mer sammen med de menneskene. Gå på besøk, snakk med dem, bruk tid med dem. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det foreldrene dine sier og gjør som får deg til å føle deg dårlig, få bli litt mindre viktig for deg.

Blir det ikke bedre hjemme og det er vanskelig å få støtte av noen andre i nettverket ditt så må du snakke med en fagperson som hjelper ungdommer. Et sted å starte da er helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer som opplever å ikke ha det bra med familien sin. Der kan du snakke om dine følelser og hvordan det er å være deg. Helsesykepleier kan også hjelpe deg å snakke med foreldrene dine for deg etter hvert, hvis du blir klar for det.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til deg til steder du kan ta kontakt om du trenger det. De ligger under her. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no