Spørsmål og svar

Vil ikke bo hjemme lenger. Mine foreldre forstår meg ikke.

Jente, 14

Hei, jeg føler jeg ikke orker å bo med familien min lengre. Foreldrene mine vil jeg skal være helt perfekt hele tiden og det er umulig å snakke med dem om noen ting for de klarer ikke å høre på hva jeg har å si eller føler. Jeg har forandret meg ganske mye dette året her og det virker som foreldrene mine ikke liker dette i det hele tatt. Jeg har fått det mye mye bedere en jeg hadde det før men det virker ikke som at foreldrene mine bryr seg om de ødlegger det. Jeg føler de har blitt helt kontrollfriker og lager store situasjoner over vær minste ting jeg gjør. De vil ikke lage regler som også funker for meg og de vil ikke prøve å høre på hva jeg mener engang. Jeg vil ikke snakke med Barnevernet for det blir for alvorlig! Har dere noen tips om hvordan jeg kan få det bedere?

Svar

Hei!

Det du beskriver vil nok mange ungdommer kjenne seg igjen i! Det å ikke bli sett og forstått av sine foreldre er veldig vanskelig og frustrerende.

Du har kommet i puberteten, og mye skjer med kropp og hode i denne tiden. Det å ville være mer selvstendig og søke mer alenetid og ta egne avgjørelser er vanlig i denne tiden. Det er mange foreldre som sliter med å forstå i denne overgangen. Det er uvant for dem at den lille jenta er i ferd med å bli selvstendig og ønsker å stå på egne bein. De stoler ikke på at dette som regel går fint.

Som oftest går dette bedre når de blir mer vant med utviklingen din. Allikevel forstår jeg godt deg som ikke blir hørt og som blir overkontrollert. Det skaper dårlig stemning hjemme.

Jeg legger ved Foreldrehverdag,en artikkelen som du kan vise dine foreldre. Der står det om barn og unges utvikling og hva som skjer i denne tiden og hvordan foreldre kan forholde seg til dette. Mange foreldre er ikke klar over endringene som skjer.

Du kan også forsøke å snakke med dem Jeg klegger ved en veldig fin artikkel under svaret mitt der du kan få gode råd til hvordan du snakker med foreldre som ikke forstår deg. Det er viktig at det er ok stemning mellom dere når du tar det opp. Da lytter de mer på deg. Et annet råd er å forklare ting ut fra hvordan det oppleves for deg, at de ikke stoler på deg og kontrollerer deg. Feks " Mamma og pappa, jeg vet at dere er bekymret for meg, men det er vondt og vanskelig når dere ikke stoler på meg. " Da forteller du hvordan det er for deg uten å kritisere dem. Kom gjerne med konkrete eksempler på en situasjon som nylig har skjedd. Skriv gjerne ned det du føler og tenker på forhånd. Da kan det være lettere å si det du vil si.

Hvis ikke det går, eller at du ikke tror det vil fungere, kan du snakke med en helsesykepleier skolen din. Hen vil kjenne igjen dette problemet og kan støtte og hjelpe deg. Kanskje dere sammen kan snakke med mamma og pappa? Da har du en "alliert" og en som kan fortelle dem om tiden du er i og hva som ungdommer trenger fra sine foreldre i denne tiden.

Et Familievernkontor er også et fint sted å ta kontakt hvis du ikke vil snakke med helsesykepleier. De er faglig veldig dyktige og kontoret er gratis. Du kan ringe og få en samtale med dem. De kan også snakke med mamma og pappa. Artikkel om kontoret legges under svaret.

Jeg legger også ved andre artikler du kan kikke på under svaret mitt.

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten



Besvart: 24.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål