Mine foreldre maser om at jeg må trene, jeg gråter og får dårlig selvbilde

Hei! Dette skjønner jeg er frustrerende for deg! Jeg reagerer på hvor pågående foreldrene dine er på det å trene. Du er 14 år, og det er mye som er nytt, viktig og spennende, andre ting enn bare trening.

Hvorfor er foreldrene dine så opptatt av det?

Hva kommer det av at de ikke hører på deg når du sier at du har god kondis?

Du er i puberteten, og det er mye som skjer med kropp, hode og følelser. Kroppen kan endre seg og mange får dårligere selvfølelse og selvtillit i den alderen du er i. Når det blir masing om kropp og trening fra foreldrene i tillegg, vil jeg tro at dette er litt mye for deg, og det er ikke rart at du gråter, du blir jo ikke sett og hørt på dine behov.

Jeg har noen forslag til det du spør om:

Jeg vil anbefale deg å snakk med foreldrene dine en gang til, kanskje på en annen måte enn du har gjort før. Se på denne fine artikkelen. Les den nøye og bruk prinsippene i artikkelen.

1. Det er viktig at du tar samtalen når stemningen er ok mellom dere. Velger du å ta den bare med en av dem er det ok. Ta samtalen med den av dem det er lettest å prate med.
2. Beskriv situasjonen ut fra dine følelser, ikke kritiser dem for mye, da vil de bare gå i forsvar.

Det kan lyde slik:

" Mamma og pappa, det er noe jeg vil si. Jeg vet at det kanskje er godt ment, det med at jeg bør trene, men jeg føler mye press for tiden, og jeg ville følt meg bedre og fått bedre selvtillit hvis dere ikke presset meg sånn på det"

Du sier det på din måte. Du kan gjerne skrive ned det du vil si på forhånd. Dette er en fin måte å få mennesker til å lytte til deg, uten å gå i forsvar.

Hvis dette ikke fungerer, så vil jeg råde deg til å snakke med noen, feks helsesykepleier på skolen din. Hen kan, og er kjent med det å være i puberteten og oppleve mye press fra foreldre.

Du kan sette ord på tanker og følelser rundt dette, som i seg selv vil være godt for deg. Hen kan hjelpe deg med dette.

Så kan dere finne ut hvordan du forholder deg til det, og hva du sier til mamma og pappa.

Dere kan også be inn mamma og pappa til en samtale. der helsesykepleier forteller om ungdomstiden og hva som skjer med kropp og hode i denne tiden. Hen kan kanskje også fortelle foreldrene dine hvor tøft det er for deg med så mye press fra alle kanter og oppfordre dem til å ta hensyn til dette.

Har du venner som har det litt som deg, så snakk sammen, del erfaringer og støtt hverandre. Da kan det kanskje føles mindre sårt og ensomt ut for deg.

Under svaret mitt har jeg valgt ut noen artikler til deg, se på dem.

Hvis ingenting hjelper, så ta kontakt med Ung igjen, vi vil gjerne hjelpe deg.

Masse lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten