Jeg føler foreldrene mine styrer hva jeg kan gjøre og ikke. Gutt 17

Hei!

Jeg forstår veldig godt at du ikke kjenner deg motivert nå, og at du ikke liker måten foreldrene dine styrer i livet ditt på. Du er 17 år og snart myndig. Du bør få velge helt selv hvordan du vil bruke tiden din, særlig fritiden.

Det er selvsagt normalt at ungdom og foreldre har ulike meninger om hvordan det er fornuftig at man bruker fritiden sin, men det du forteller om her tenker jeg er over grensen for hva som er greit at foreldre blander seg i. Det kan jo ende opp med at du slutter å stole på dine egne følelser og grenser og at du utsletter egne behov selv for å imøtekomme andre. Sånn skal det ikke være, det er bare du som lever ditt liv. Jeg tenker at foreldrene dine trenger å forstå hva det gjør med deg over tid når de styrer og kritiserer så mye som de gjør.

Samtidig er tingene du forteller om typiske foreldre-bekymringer og til en viss grad forståelige. De vil nok bare det beste for deg, de vil at du skal være aktiv, mindre på telefonen, og i deres hoder har du det nok aller best i et idrettsmiljø. Men det er ikke du enig i lenger, og som sagt så tenker jeg at det er du som bør få bestemme over din egen fritid. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at du har rett til fritid og at du har rett til å si din mening i ting som angår deg. Dette kan du ha med deg når du snakker med mamma og pappa.

Så som du skjønner syns jeg du skal ta en ny prat med dem. Si at du vil prate om noe viktig. Pass på at det er god tid, slik at dere får snakket sammen i ro og fred og på et tidspunkt dere i utgangspunktet ikke krangler. Forbered deg godt og finn frem grunner til at du ønsker å slutte på håndball, så du har klart for deg hva du vil si. Du kan starte med å vise forståelse for det foreldrene dine mener. Hvis du er enig i at aktivitet og ikke for mye mobil er viktig, så bør du understreke det for dem. Hvis du viser forståelse for det de mener tipper jeg de blir mer lydhøre ovenfor det du mener etterpå.

Forsøk deretter å si noe om dine ønsker, uten å klage eller kjefte på dem. Ikke si noe sånt som:

"dere lar meg jo ikke bestemme noe selv" eller "dere hører jo aldri på meg, dere bare tvinger meg til å gå på håndball!"

Du bør heller si noe sånt som:

"jeg har det ikke gøy på håndballen lenger og jeg er ikke motivert for å drive med en seriøs sport akkurat nå i livet mitt. (si gjerne litt om hvorfor du har mista motivasjonen). Det er viktig for meg å få styre fritiden selv og få prøve meg litt frem. Jeg er enig i at det er bra å gjøre andre ting enn å være på telefonen og jeg vil selv fortsette å være aktiv. Men jeg vil at dere skal la meg ta en avgjørelse selv, på hva jeg skal drive med fremover".

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Men håper du forstår poenget mitt. Snakk ut ifra deg selv og forsøk å forklare foreldrene dine hva du tenker og hvorfor du tenker slik.

Du har håndball på skolen sier du. Går det an å bare drive med det der? Da vil du jo fortsette å være en aktiv ungdom. Og alt det du kan og har lært fra håndballen utenom vil du helt sikkert få bruk for videre i ditt aktive liv, uansett hva du vil gjøre senere. Så det er ikke bortkasta, det du til nå har gjort. Det kan også være et argument du trekker frem til mamma og pappa. Og om du lager avtale med deg selv om noen andre aktiviteter igjennom uken så kanskje det vil berolige mamma og pappa litt så de ser at du har tenkt å fortsette å være aktiv.

I tillegg kan du evt be håndballtreneren din snakke med mamma og pappa, hvis du har et godt forhold til han/henne, og treneren din forstår og støtter deg i avgjørelsen om å slutte. Jeg er sikker på at treneren din har lignende erfaringer fra tidligere og at det vil hjelpe om mamma og pappa tar en prat sammen med dere.

Jeg håper dette ga svarene du trengte og litt inspirasjon til å snakke med mamma og pappa.

Til slutt vil jeg si at jeg heier på de som tør å kjenne etter hva de selv vil, velge bort ting og velge ting på nytt. Det er gode erfaringer å ta med seg. Lignende valg vil du nok stå ovenfor mange flere ganger i løpet av livet ditt. Kun ved å prøve ting erfarer vi hva vi vil og ikke vil. Hva vi er gode til og ikke. Hva vi liker og ikke liker.

Lykke til og alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no