Kan foreldrene mine tvinge meg til å fortsette på håndball? Jente 15

Hei!

Jeg skjønner at du er frustrert og lei av måten foreldrene dine behandler deg på! Du spør om de har lov til å tvinge deg til å fortsette på håndball. Det har de ikke. Det er du som bør få bestemme over din egen fritid. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at barn/unge har rett til fritid og at du har rett til å si sin mening i ting som angår dem. Og er det en ting som angår deg, så er det i alle fall valg av fritidsaktivitet. Slike ting bør du få bestemme helt selv, og det samme gjelder for søsteren din.

Jeg har noen tanker om hvorfor foreldrene dine gjør som de gjør. Jeg vil tro at det sannsynligvis handler om at de er glad i dere, vil dere vel og at dere skal være flinke. Og isteden for å motivere dere og høre hva som passer for dere, så kommer de med kritikk og med sine egne meninger. Det fungerer dårlig som motivasjon men det er en typisk "taktikk" når man som forelder ikke vet hva man skal gjøre. Kanskje ble foreldrene deres selv oppdratt strengt og med høye krav? Da er det vanlig å gjøre det samme med sine egne barn. Men selv om de har gode planer for deg og søsteren din, så må de ikke glemme å samarbeide med dere. Det glemmer de slik ting er nå.

Jeg foreslår at du snakker med foreldrene dine. Hvis du velger en tid det er rolig hjemme hos dere, og de virker å være i godt humør så kan dere snakke sammen uten at det er for høy "temperatur". Start med å si at du vil fortelle dem litt om hvordan det er å være deg nå og at du håper de vil høre på. Hvis de vil sette seg ned med deg så forklar at du har mistet motivasjonen for håndball fordi du opplever for mye press. Fortell dem at du blir såra og lei deg av kommentarene de kommer med. Kom gjerne med konkrete eksempler så de skjønner hva du sikter til, f.eks at de sier at "...du er mislykket" eller "..påvirker søsteren din på en dårlig måte". Det er viktig at de får vite hvordan du har det og akkurat hva du syns er vanskelig.

Du skriver at du ønsker å begynne på sats. Det betyr at du vil fortsette å være en aktiv ungdom. Og alt det du kan og har lært fra håndballen vil du helt sikkert få bruk for videre i ditt aktive liv, uansett hva du vil gjøre senere. Så det er ikke bortkasta, det du til nå har gjort. Det kan også være et argument du trekker frem til foreldrene dine.

I tillegg kan du evt be håndballtreneren din snakke litt med mamma og pappa, hvis du har et godt forhold til han/henne, og treneren din støtter deg i avgjørelsen om å slutte. Jeg er sikker på at treneren din har lignende erfaringer fra tidligere, med det å hjelpe umotiverte spillere over i en annen aktivitet. Om du lager avtale med deg selv om noen faste økter igjennom uken så kanskje det vil berolige mamma og pappa litt så de ser at du har tenkt å fortsette å være aktiv.

Og til slutt så vil jeg si, at jeg håper du har andre mennesker i livet ditt - venner eller andre i familien som du liker å være sammen med - og som minner deg på det du er god til og som du kan ha det fint med. Husk hva de liker ved deg og hva du liker ved deg selv, da kan det bli litt lettere å være deg selv om det er vanskelig hjemme.

Nå har jeg skrevet mye, jeg håper det er til nytte for deg. Hvis foreldrene deres snakker så stygt til dere, eller tvinger dere på en måte som gjør at du/søsteren din får vondt eller blir redde så anbefaler jeg dere å kontakte Alarmtelefonen for barn og unge. Nummeret dit og info om dem finner dere i linken.

Jeg ønsker deg lykke til, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no