Sliter med selvskading. Lurer på hvorfor.

Hei

Jeg vet ikke akkurat hva det er som gjør at du skader deg, men jeg vet at de som sliter med selvskading gjør det fordi de sliter med vanskelige tanker, følelser, minner og/eller opplevelser som de ikke klarer å håndtere på en god måte.  

Det som er helt sikkert er at selvskading ikke er noe bra for deg. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du kanskje sliter med, For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse det som er vondt å kjenne på eller tenke over.

Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre. Dette er fordi det ofte lettere å ty til slik behandling av sin egen kropp fordi nettopp kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på.

Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet av andre rovdyr når den gjør dette, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer. Med en gang strutsen drar hodet opp av sanden igjen så er problemet der fortsatt.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du ikke kutter for dypt, holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven (eller det du skader deg med) og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte. Dette kan være alt fra å skrive ned dine tanker å følelser, uttrykke det på kreative måter som kunst og/eller musikk, og sist, men ikke minst å snakke med en profesjonell som kan hjelpe deg ut av dette og finne ut hva det er som har satt i gang dine problemer.

Jeg vil også råde deg til å få tak i et hefte som er gitt ut av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond i Stavanger. Heftet heter: "Selvskading. En arbeidsbok for unge og voksne". Dette kan du få tak i gjennom internett på denne linken. Jeg kjenner til flere som har klart å hjelpe seg selv ved å få større forståelse om selvskading ut fra dette heftet. Heftet tar både for seg en forståelse av selvskading, og det tar for seg ulike metoder du kan bruke for å lære deg andre måter å uttrykke deg selv på.

Jeg anbefaler deg å snakke med helsesykepleier på skolen der du går om det du sliter med. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom om selvskading og vanskelige tanker og følelser, og kan hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. 

Ikke gå alene med vanskelige tanker og følelser og selvskading! Snakk med helsesykepleier og vis helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no. 

Jeg legger ved noen artikler her til deg om det å oppsøke hjelp og selvskading. Håper at du kan kikke litt på disse. Ønsker deg masse lykke til videre! 

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no