Spørsmål og svar

Jeg er litt bekymra for meg selv.

Gutt, 16

hei. var på klassetur forrige uke. mens vi var der følte jeg at jeg spiste litt for mye mat, så etter middagen dro jeg ut og kasta opp. var ute i en time, og sa ikke fra til lærerne. hele trinnet begynte å lete etter meg. jeg lata som jeg hadde gått en tur, men man så jeg hadde tårer i øynene. jeg er litt bekymra for meg selv, siden søskenbarnet mitt er innlagt på sykehuset med anoreksi, men tror jeg har kontroll (skal bare ned i vekt). samtidig er jeg bekymra for en kompis jeg vet har depresjon, angst, ensomhet, sinne, suicidal og voldstanker. har snakka med læreren min om dette, men han får ikke hjelpen han trenger. jeg er konstant bekymra for han, og tenker mye på det. han føler jeg ikke bryr meg om han, men det er bare for tungt og nedbrytende for meg. i tillegg er jeg homofil, og på vei ut at skapet. mange legger ut homofobiske tiktoks. det gjør meg redd. jeg er ikke komfortabel med å snakke med familie venner eller skolen om dette.(vil ikke sende fler spm, men dere må se helheten

Svar

Kjære deg

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Du har det vondt og har mange tanker og følelser som gjør det ekstra strevsomt for deg nå. Jeg skal forsøke å hjelpe deg litt. 

Det er nok viktig at du tar deg selv på alvor og søker litt hjelp nå. Du strever på flere områder. Du er ikke fornøyd med egen kropp og vil ned i vekt, og har nylig hatt en episode med oppkast, i tillegg er du veldig bekymret for en venn og er nå i ferd med å stå opp for deg selv og fortelle mer om hvem du er. Det er mye på en gang, tenker jeg. 

Du bør være ekstra oppmerksom hva gjelder symptomer på spiseforstyrrelser, i og med at det er andre i familien som har utviklet anoreksi. Det kan være en økt risiko for at du selv kan havne inn i et uheldig mønster. Dessuten så er slanking i ungdomstiden bekymringsfullt og det i seg selv kan være med på å utløse et uheldig tankemønster rundt seg selv, egen kropp og vekt. 

Jeg forstår at du er urolig for vennen din. Det er vondt å se når nære har det vanskelig. Det er lett å føle seg hjelpesløs i slike situasjoner. Det var veldig riktig av deg å snakke med lærer. Det var klokt! Jeg vil oppfordre deg til å snakke med læreren din igjen, eventuelt også involvere helsesykepleier. Hun kjenner til gode hjelpetilbud som han kan benytte seg av. Du kan også motivere han til å ta kontakt med helsesykepleier eller Helsestasjon for ungdom, eller han kan ta kontakt med Psykisk helsetjeneste i kommunen. Jeg vil du skal vite at du så absolutt bryr deg om vennen din. Det tror jeg du vet innerst inne. Jeg tenker han er heldig som har deg!

Det er neimen ikke lett å være seg selv og fortelle om den en i virkeligheten er (helt uavhengig av legning, tenker jeg). Jeg forstår at det kjennes ekstra vanskelig for deg nå når du, som du selv beskriver, er i ferd med å komme ut av skapet. Husk på at du er den du er og det er akkurat helt riktig og perfekt for deg! Det kan være lurt å samle sammen litt ekstra med krefter, gjerne hos de du har rundt deg, slik at du føler du står ennå stødigere når du nå skal fronte verden og være deg selv. 

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der. 

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt. 

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 25.3.2021

Oppdatert: 25.3.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål