Korona har forandret meg.

Hei

Jeg forstår veldig godt at dette er vanskelig og det er så fint at du tar kontakt med oss på Ung.

Det å ikke kunne være sosial og fri tenker jeg er ekstra vanskelig når man er ungdom. Du forteller jo også at det er mye på grunn av mormor at dere må være ekstra forsiktige. Du blir dratt mellom dette og dine egne behov, følelser og ønsker. Selv om mormor er syk, så er hvordan du har det også viktig.  Det at du har det som du har det betyr ikke at du er egoistisk. Det betyr ikke at du ikke bryr deg om mormor eller familien din. 

Jeg tenker at det ikke er rart at du føler at ting har forandret seg og at du opplever angstsymptomer. Du er ikke alene om det, mange unge som sliter ekstra mye nå. Du skriver også at du har begynt med selvskading og med tanker om å ville besvime for å komme deg vekk fra alt. Selvskading kan for noen fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Smerten kan fungere som en vekker for å kjenne at man lever. Noen kan føle seg følelsesløse og livløse innvendig når de sliter med psykiske problemer over tid. 

Det er vanskelig for deg å si noe hjemme pga situasjonen med mormor, men jeg vil oppfordre deg til å si fra om hvordan du har det nå. Støtte hjemmefra når man man sliter psykisk er fint å ha. Selv om det er mye for mamma nå, så vil hun helt sikkert vite hvordan du har det også. Hvis det er vanskelig å si det direkte til mamma, så kan du skrive det til henne for eksempel. Fortell henne det du skriver her. 

Jeg tenker også at du må ha mer hjelp til å sortere tankene dine. Når du snakker med noen om det kan du også få støtte og råd om hva du kan gjøre. Når du har vonde følelser hjelper det at en annen person kan forstå og lytte til hvordan du har det. Da vil du føle deg roligere og de vonde følelsene blir litt lettere å bære.

Du kan starte med å snakke med Helsesykepleier på skolen. Hun kan også hjelpe deg videre hvis det er sånn at du trenger mer hjelp enn det hun kan gi deg. 

Ønsker deg alt godt. 

Med vennlig hilsen Helsesykepleier, Ung.no