Hvordan håndtere uforklarte fordommer

Gutt, 16

Jeg har det rareste problemet i verden, jeg hater Tyskere. Jeg anser på megselv som helt vanelig gutt, jeg har aldri slitt noe serlig med mentalhelsa mi i hele livet mitt, men for så lenge jeg kan huske føler jeg sterke følelser av hat mot de som er Tyskere og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har faktisk aldri blitt kjent med, eller blitt såra av en Tysk person før, og jeg vet selv at det er helt illogisk.. jeg drikker ikke, ruser meg ikke, jeg er ikke rasist eller politisk radikal. Jeg bryr faktisk ingen ting om andre nasjonaliteter i Norge å sånt, men når noen sier de er Tysk har jeg nesten lyst til å sloss med dem (selv om jeg aldri har gjort det.) Og det er ille, jeg føler sterkt at Tyskland må betale eller burde ikke eksitere.. og jeg aner ikke hvorform jeg har aldri blitt personelig såret eller hatt noen andre problemer før. Men dette plager meg sikkelig, selv om jeg ikke har tatt det ut på andre.

Hei!

Takk for at du tar kontakt! Det er bra at du spør når du er usikker.

Det du forteller er noe som kan kalles for en slags ubegrunnet fordom uten noe personlig opphav. Altså at du har en fordom uten noen personlig grunn eller opphav du kan peke på.

Den sannsynlige forklaringen for en slik fordom spesifikt mot personer fra Tyskland kan være Tysklands betente fortid og krigshistorie. Man hører gjerne fra ganske ung alder om de horrible hendelsene som fant sted under Hitlerregimet. Hos noen kan dette feste seg som en sterk følelse lenge før man forstår hvorfor, litt som å være redd noe fra en barndomsfilm uten å huske filmen. Dette kan gjøre at man ubevisst forbinder Tyskland i dag med Tyskland under Hitler.

Du må skille mellom Tyskland i dag og Tyskland under Hitlerregimet. Tyskerne du møter er ikke de samme menneskene, og landet er heller ikke det samme. Tyskland i dag er et av landene i Europa som har jobbet mest systematisk med å gjøre opp sin egen historie.

Det er en helt forståelig reaksjon at du føler at følelsene dine føles litt ute av kontroll, spesielt når fordommene dine er retningsløse og du ikke finner en grunn. Men det at du ikke har blitt voldelig, ikke ruser deg, og aktivt reflekterer rundt følelsene, viser at dette ikke handler om en "farlig" utvikling, men at det handler om en følelse som sitter fast og trenger å bli forstått. Jeg hadde derfor anbefalt deg å snakke med en trygg voksen, som helsesykepleier på skolen, slik at du kan bearbeide disse tankene dine.

Vennlig hilsen

Antirasistisk Senter, i samarbeid med Ung.no

Besvart: 25.9.2026