Spørsmål og svar

Jeg savner hunden min så veldig, han var mitt alt.

Jente, 13

Hei, jeg er jente på 13 ca en måned siden måtte hunden min leggast ned jeg hadde den siden jeg var 5 år. Den måtte leggast ne n fordi den hadde kjevebettenelse p tann problem . Vi kunne ha hindret det men vi gjorde ikke det vi viste det ikke. Det har vert veldig mye styr rundt han med at foreldrene mine krangler å sånt.( di er skilt) Men poenget er at jeg dør invendin hver gang jeg ikke gjør noe å settetqr mei ned å tenker på han jeg savner han såååå mye. Jeg klarer ikke å tro at han er borte han var min beste venn, første gang jeg skulle vere alene hjemme var jeg ikke det jeg hadde han å alle di andre gangene jeg var aldri alene. Jeg savner han å hvet ikke hva jeg skal gjøre han var mitt alt, å jeg savner å ha noe å klappe på i huset . Jeg savner han så jwl masse.

Svar

Hei

Det er så leit når kjæledyr dør og jeg forstår at du sørger og har det vondt, det er helt normalt. Og jeg forstår at savnet er så stort om han betydde så mye for deg som du beskriver her. Dyr kan virkelig være en god støtte i livet, og om du har hatt det litt vanskelig, forstår jeg at tapet av hunden din føles ekstra vondt for deg.

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. En sier at sorgen er kjærlighetens pris, så det vil si at det er bra at du sørger, for det betyr at din hund har hatt en eier som har vært veldig glad i ham. 

Da er det naturlig og faktisk riktig at en skal gjennom en fase med sorg. Hvordan en velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid en bruker før en kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person. 

Jeg synes du først og fremst skal gi deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over tapet av hunden din. Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan en har det. 

Hva med de som du bor sammen med? Snakker dere sammen om det som har skjedd og kan dere trøste hverandre? Det er godt å kunne dele trøst og tanker når en er i sorg. 

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen. Hun/han snakker ofte med barn og unge som har opplevd tap i livet. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre. 

Ellers kan det være lurt å avlede seg selv med å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Har du noen venner eller noen i familien du kan finne på noe sammen med? Da kan du få litt pauser.

Men ikke være oppgitt over om sorgen kommer i bølger, for det er helt normalt. Men det mange opplever er at bølgene blir mindre og at det går lengre tid mellom dem etter som tiden går, så tiden vil også være en god hjelper. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt. 

 



Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 20.4.2021

Oppdatert: 20.4.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål