Hva kan jeg si hvis noen oppdager kuttemerkene på anklene mine?

Hei!

Det er riktig at det å skjule arr er slitsomt. Da må man finne en metode som virker, og så må man hele tiden passe på at arrene ikke synes. 

Personer som selvskader gjør det som regel for å slippe og kjenne på en psykisk smerte inni seg. Håpet er at den fysiske smerten skal overdøve den psykiske smerten. For mange hjelper det der og da, men den psykiske smerten kommer tilbake igjen. 

Du skriver ikke noe om at du fortsatt selvskader. Men de arrene du har er en del av deg. Det er en del av din historie, selv om den kanskje er vond og vanskelig.

Det beste er om du bestemmer deg for hvilket svar du skal gi hvis noen spør, og at du holder deg til det. Du må selv velge om du vil fortelle sannheten eller fortelle noe annet. Hva du svarer er helt opp til deg. Du kan også si at du ikke vil svare. 

Jeg vil oppfordre deg til å snakke med noen om selvskadingen din. Selv om du kanskje har sluttet med det. Det som hjelper mot noe som er vondt og vanskelig inni deg, er å snakke om det. Å sette ord på det vonde kan gjøre at du får det bedre! 

Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har taushetsplikt, og vil ikke si noe videre uten at du vil det selv. 

Jeg håper dette var til hjelp for deg! 

Vennlig hilsen helsesykepleier