Gir nikotin effekter til hormon systemet?

Hei

Giftstoffene i røyk blir med blodet til alle kroppens organer og kan derfor skade hele kroppen. Og Hormoner er en viktig del av kroppen som styrer diverse prosesser, slik at organene våre virker slik de skal. Det er ikke bare i forbindelse med puberteten at hormonene spiller en stor rolle. 

Men en av virkningene i hormonsystemet er påvirkningen nikotin har på stoffet Dopamin, som er forløperen til hormonene adrenalin og Norandrenalin, viktige stoffer som styrer stress og avslapping. Dette stoffet gir en opplevelse av behag og tilfredshet og er grunnen til at en lett blir avhengig av nikotin og andre rusmidler. Les mer i denne artikkelen. 

Og jo tidligere en starter opp med rusmidler og avhengighetsskapende midler, jo større er faren for at en blir så avhengig at det er vanskelig å slutte og en utvikler helseskader. Derfor er det aldersgrenser for å kjøpe røyk, snus og alkohol.

Og her er en liste som oppsummerer de fleste helseproblemene man har større risiko for å få hvis man røyker:

Huden: Tidligere rynker

Hjernen: Hjerneslag (hjerneblødning eller blodpropp). Slag innebærer at deler av hjernen ikke får oksygen og at celler dør. Røykere har 2-4 ganger høyere risiko for hjerneslag enn ikke-røykere.

Øynene: Blindhet, grå stær

Tenner: Økt risiko for periodontitt (tannkjøttbetennelse som i verste fall kan få tennene til å falle ut).

Hjerte- og karsykdom generelt: Røykere har 2-4 ganger høyere risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn andre. Med «karsykdom» menes sykdommer i blodårer. Eksempler på hjerte- og karsykdom er hjerneslag, hjerteinfarkt og åreforkalkning.

Hjertet: Hjertekrampe (angina) og akutt hjerteinfarkt.

Blodårene: Åreforkalkning, det er avleiringer av fett, kolesterol, betennelsesceller og kalk i blodårenes vegger som gjør blodårene trangere. Hvis blodårene tettes helt og blodet klumper seg (blodpropp) får ikke blodet fraktet nok oksygen til organene.

Beina (blodårene): «Røykeben» kalles det på folkemunne hvis man har alvorlig åreforkalkning i beina. Man får ikke nok blod til musklene i beina og det gjør vondt, det er vanskelig å gå og noen må amputere bena.

Lungene: Økt risiko for forkjølelse, bronkitt og lungebetennelse, tuberkulose, astma, kols. Røyking kan trigge astma-anfall hos personer med astma. 

Bukspyttkjertelen (diabetes): Risikoen for å få diabetes type 2 øker med 30-40 prosent

Fruktbarhet og sex: Redusert fruktbarhet for både kvinner og menn.

•  Menn kan få potensproblemer og redusert sædkvalitet.
•  Kvinner kan komme tidligere i overgangsalderen.

Skjelettet: økt risiko for hoftebrudd. Røyking assosieres med lavere benmasse hos kvinner.

Ledd: Økt risiko for revmatisme med smertefulle ledd.

«Hele kroppen» - immunforsvar: Røykere har generelt sett dårligere helse gjennom hele livet og dårligere immunforsvar enn ikke-røykere.

«Hele kroppen» - kreftrisiko: Røyk gir økt risiko for å få kreft i svelget, strupehodet, spiserøret, luftrøret, bronkiene og lungene. Røykere har også økt risiko for å få leukemi (blodkreft) og kreft i magen, leveren, bukspyttkjertelen, nyrene, urinrøret, livmoren, blæren og tykktarmen.

Røykere har 25 ganger høyere risiko for lungekreft sammenlignet med ikke-røykere.

«Hele kroppen» - blodsirkulasjon og oksygentilførsel: Nikotinet i sigaretter får blodårene til å snevre seg sammen slik at det blir dårligere blodsirkulasjon. I tillegg tar karbonmonoksid (CO) fra røyken opp plassen til oksygen i blodet. Alt vev i kroppen får derfor mindre tilførsel av oksygen når man røyker (og rett etterpå).

Jeg håper dette var svar på ditt spørsmål og at dette er informasjon som er med på å gi deg en overbevisning om at røyk og snus ikke er noe for deg.

I tillegg anbefaler jeg deg å lese de artiklene jeg legger ved og ta en prat med helsesykepleier på skolen din. Her kan du få god informasjon og svar på dine spørsmål.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no