Hvordan skal jeg klare å overbevise meg selv om at jeg er en god venn?

Jente, 17

Hei, jeg er ei jente på 17 år som har et ganske greit liv. Jeg har nære venner og en familie som er glad i meg, men jeg klarer ikke å tro at jeg er en god venn eller datter. På ungdomsskolen hadde jeg ei venninne.. Jeg visste at hun slet mye psykisk og ble derfor en slags pute for henne å falle tilbake på. Hun virket hyggelig i starten, men etter hvert begynte hun å lyve så mye at jeg aldri visste når hun snakket sant. Dette var mellom alle de gangene jeg måtte, som 14-15 åring, hjelpe henne gjennom panikkanfall og blackouts, enten alene eller med hjelp. Rundt denne tida begynte hun å snakke om selvmord, i tillegg til at hun ikke likte noen av de andre venninnene våre. Jeg hadde lyst til å bryte kontakten, men var redd for hva hun kom til å gjøre mot seg selv, så jeg lot det gå. Alt for lenge. Det er nå et år siden jeg brøt kontakten, men jeg plages fortsatt mye av det. For nå sier hun at jeg var en dårlig venn. Og jeg tror på det. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til ung.no.

Du er en god venn! Du prøvde kjempelenge å hjelpe henne, og at du lot det gå så lenge burde fortelle deg at du var der for henne mye lenger enn du burde.

Det er bra at du kom deg ut av forholdet. Venner skal ikke være terapeuter, bare støtte. Du måtte komme deg ut av dette venneforholdet for å beskytte deg selv.

Jeg synes det er svært leit at hun nå, etter alt du gjorde for henne, sier at du var en dårlig venn. Du vet at du hjalp henne kjempemasse, og det må du bare stole på.

Ofte trenger hjelperen, her betyr det deg, også noen å snakke med, da det er svært slitsomt å til stadighet lytte til elendighet, og ikke stole på om det som sies er sant eller om det er en ny løgn. Du har vært mer enn god!

Jeg forstår godt at du kan begynne å tvile på deg selv, når hun etter alt du har gjort for henne, nå sier at du er en dårlig venn. Det må du ikke tro på.

Snakk med foreldrene din om hvordan du har det, og hvordan tankene dine gjør at du føler deg ikke bare som en dårlig venn, men også en dårlig datter.

Og hvis du trenger noen å snakke med utenfra, kan helsesykepleier på skolen din være god hjelp.

Ta vare på deg selv!

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.6.2021

Oppdatert: 7.6.2021