Jeg har nesten ingen venner, det virker som det ikke er plass til meg, råd.

Hei

Så leit at du opplever det så vanskelig å få venner. Og om du har slitt med dette i mange år, forstår jeg at du blir litt oppgitt og får tanker om at du aldri kommer til å få deg en god venn. Slike vonde og urettferdige tanker kan ta stor plass og gjøre en skikkelig motløs. Derfor er det bra at du ønsker råd om hva du kan gjøre.

Det er veldig bra og modig gjort av deg å være åpen på at du kjenner deg ensom og uten venner. Og jeg synes du ble møtt på en god måte av dine klassevenner. Kanskje du skal minne dem på dette på nytt og selv ta initiativ til kontakt med de du har lyst til å bli bedre kjent med?

Og snakk med de voksne på skolen, som for eksempel din kontaktlærer. Han/hun kan veilede, støtte og hjelpe deg.

Men du skriver at du har en ganske nær venn, men at du ikke kan være deg selv 100% sammen med henne. Hva med å forsøke å senke forventningene om hvordan du skal være sammen med henne? 

For hva er 100% deg selv, når vet du at du er det? Og kan vi alltid være det? Og tror du andre er det når de er samme med deg?

Jeg tror at vi spiller de rollene vi har i de forskjellige sosiale situasjonene og aldri er oss selv 100%. Så senk skuldrene og forsøk å slappe av og fokuser på det beste med dette vennskapet. Det er et godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

Og forsøk å hjelpe deg selv til å få nye venner. Søk, som sagt, støtte hos de voksne, men gjør det du selv kan og har mulighet til.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, og snakke med de du ønsker å være venn med og delta i samtalene. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det personen sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker og vær nysgjerrig på deres interesser. Kanskje du får vite noe om andre som kan være på interessant? Og unngå å tenke på at du må si noe interessant.

Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Og unngå tanker som handler om at det ikke er plass til deg og at du aldri får en god venn. Slike tanker gjør deg bare usikker og hindrer deg i å være imøtekommende mot andre.

Men hva er det du liker å holde på med? For mange kan også det å starte med en fritidsaktivitet ved å melde seg inn i en klubb eller forening, eller gå et kurs, være en fin arena til å treffe nye venner. Det at dere har felles interesse, gjør det lettere å bli kjent og dere har noe å bygge videre på. Et tips er å melde seg inn i Røde Kors, de har mange tilbud til unge i din alder. 

Mange sliter med at de er sjenerte og redde for å si eller gjøre noe dumt. Det å utfordre seg selv, og flytte noen grenser og komme ut av komfortsonen sin, kan være nødvendig. Det vil koste litt i starten, men når du har gjennomført det og ser at det gikk bra vil det være en seier for deg.

Ta små steg. Vær stolt av deg selv hver gang du har tatt initiativ til å snakke med noen du aldri har snakket med. Ha en positiv monolog med deg selv der du bare fremhever dine gode sider. For eksempel si til deg selv; jeg klarer å bli kjent med andre, det jeg sier er bra nok, jeg gjør mitt beste eller noen andre setninger som passer.

Og start gjerne skoledagen med å møte blikket til de du møter, gi dem et smil, si god morgen og gi dem gjerne et kompliment, se om det skjer noe hyggelig den dagen.

Du må også trene for å stå imot din egen trang til å trekke deg. Oppsøk situasjoner der du må ta initiativ til en samtale. Hvis du kjenner at det blir vanskelig så prøv å bli i situasjonen. Det trenger ikke å være perfekt. Du holder på å øve deg, og da må du akseptere at det ikke går glatt hele tiden. Når du har klart det, så kjenn på stoltheten over at du ikke unngikk situasjonen, men sto i det selv om det ikke var så lett. Jo mer trygg du blir i situasjonen jo mer vil du klare å være deg selv.

Og vær din egen beste venn. Snakk til deg selv på en positiv og oppmuntrende måte. Unngå å gi alt for mye tid og rom til tanker om at du aldri kommer til å få venner. Det gjør deg bare usikker og motløs og hindrer deg i å være positiv i møtet med andre. 

Og ikke gi opp om noen avviser deg, eller det ikke klaffer. Det er ikke sikkert at det har noe med deg å gjøre, så forsøk å la slike opplevelser få ta alt for stor plass. 

Og ta kontakt med helsesykepleier på skolen. Hun/han snakker ofte med unge som kjenner på ensomhet og som synes dette med vennskap er venskelig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no